Næring og bygning

Drammen. Bragernestorget sentralt i bildet. Foto: Drammens Museum.
Drammen. Bragernestorget sentralt i bildet. Foto: Drammens Museum.

Norskekysten kjenner forskjellige slags fortettet ikke-agrar bosetning: Agder har sine uthavner og små seilskipsbyer. I Vestlandets bredere skjærgård fantes det mengder av gjestgiverier og kremmerleier/handelssteder, og senere: små strandsteder med dampskipekspedisjon, butikker, post, telegraf, og fiskemottak dersom det lå langt nok ute ved kysten. Dessuten noen mer utpregete fiskevær, som Røvær, Espevær, Fedje, Kalvåg og Måløy. Fiskeværenes kjerneområder var strekningen Nordmøre–Trondheimsfjorden og særlig kysten fra Lofoten og nordover. Fiskeværene deles gjerne i de med fast bosetting og rorværene. I et rorvær som Skrova i Lofoten var det i 1880 hele 214 rorbuer og 16 losjihus, med plass til 2400 mann. Dertil kom alle bygninger og brygger knyttet til mottak og tilvirkning av fisken, boligene til eieren og de få andre fastboende.

Lenge ble det meste av produktene fra de nordnorske torskefiskeriene eksportert over byer som Trondheim, Kristiansund, Ålesund og Bergen. Her var frem til i hvert fall 1900 rekkene med store pakkhus av tre det dominerende trekk i det sjøvendte bybildet. Sjøhus satte sitt preg på sjøfronten også i byer som Stavanger , Bodø og Tromsø, og i flere mindre ladesteder: Også i fiskevær på Vestlandet og gode sildefjorder i Nordland fantes det grupper av store sjøhus. Selv om utformingen varierte fra distrikt til distrikt, var de aller fleste pakkhusene reist i solid lafteverk med svalgang. Unntaket var Stavanger, hvor de fleste sjøhusene ble reist under et sterkt ekspansivt sildefiske 1808–60: Her ble de reist i bindingsverk, som var en billigere og mer fleksibel byggemåte. Da kjøpmenn i både Stavanger og Bergen anla nye sjøhus ute i distriktene for å følge sildeinnsigets bevegelse nordover, ble også disse bygd i bindingsverk, ikke få av dem ble flyttet fra andre steder: ”kystens anleggsbrakker”. På Agder var det langt mindre av store sjøhus enn vest- og nordpå. I de store trelastbyene her og ved Oslofjorden fant man i stedet bordtomtene for utendørs lagring av skipingsklar trelast.

Billedtekst: Bragernestorget sentralt i bildet. Mens et brannstrøk i bykjernen i silde- og sjøfartsbyen Stavanger i 1861 ble gjenreist i tre og med et trangt gatenett, førte to store branner i den nesten like store trelast- og sjøfartsbyen Drammen i samme tiår til gjenreising i mur, med brede gater og anlegg av et av landets tørste og mest monumentale torg. Foto: Drammens Museum.
 
<= Forrige side Neste side =>