Jakt på sjøfugl var en viktig inntektskilde og matauk. Foto: Karmsund folkemuseum
I båten var primusen, kaffekjelen og kaffeboksen fast inventar. Ofte gikk de reisende i land for å ta seg en rast og en kaffepause, og mat og kokeutstyr ble gjerne lempet i land i ei lita trekasse eller ei pappeske. Om bord ble maten kokt på Primus eller “på byssa” i båten. Byssa var en liten vedkomfyr som ofte sto rett ved trappa.
Det ble mye lukt av primusen, så vedovnen var ofte å foretrekke til matlaging. Den ga også god varme i båten. Ble parafin- og oljelukten for intens måtte de lufte klær og sengetøy på dekk. En reisende fortalte at de hadde ekte edderdunsdyner om bord i båten. I fint vær la de dynene til lufting i sola på dekk.
Å holde sulten borte og skaffe mat til familien var den viktigste oppgaven. Mange fastboende delte mat med de reisende, eller ga dem brød og poteter. En mann født i 1940 forteller at de byttet bort ting i flesk og kjøtt og tigget tørrfisk og nubbesild. Kostholdet var ganske likt som det var for alle folk langs kysten, der sild og potet i lange perioder berget liv.
Fisk og sjøfugl var god matauk. Aleksander Pettersen, som reiste i Sunnhordland var kjent for å være en dyktig skytter, og alke og skarv var ofte på middagsbordet i båten hans. Det varierte hvor mye de reisende fisket. De fleste fisket til eget bruk. Var det lite mat, var det bare å hive ut snøret og hale opp middagen. Pilk og line var redskaper de fleste hadde om bord.
I Årvikstova på Folkestad i Sunnfjord saltet Aksel Larsen gjerne ei tønne med sild, så hadde familien mat gjennom vinteren. For Tønnes Bredesen i Lillesand var fangst og salg av hummer en sikker inntekstkilde. Ellers kjenner en ikke til så mange reisende som fisket for salg. Et unntak er reisende i Kristiansund, som for det meste fisket til egen husholdning, men også solgte i ”fesktrappa” i byen.
