Handel og håndverk

Trådarbeid 1. Foto: Karmsund folkemuseum
Trådarbeid 1. Foto: Karmsund folkemuseum
Trådarbeid 2. Foto: Karmsund folkemuseum
Trådarbeid 2. Foto: Karmsund folkemuseum
Trådarbeid 3. Foto: Karmsund folkemuseum
Trådarbeid 3. Foto: Karmsund folkemuseum

Håndverket og handelsvirksomheten til de båtreisende var en ressurs og fylte et behov, spesielt på bygdene, men utover på 1900-tallet også i stor grad i byer og tettsteder. I tillegg til å være dyktige håndverkere har handelen med varer vært en viktig del av de reisendes kultur og et bærende element i deres økonomi. En god handel har gitt større status enn ei dagslønn i fast arbeid.

På 1800-tallet produserte de reisende håndverksvarer som rokker, stoler, vevskeier, korger, vevde bånd, broderi- og strikkevarer, arbeider i horn, bein og tagl, arbeider i sølv og nysølv samt kniver. En del drev med skraphandel eller innsamling av filler og bein. Hesteskjærere utførte tjenester som kastrering og kurering av hester, og andre igjen drev med reparasjon av klokker.

Trådarbeid var utbredt, og både kvinner og menn laget visper, gryteskrubber, rottefeller, kleshengere, fat og kurver av ståltråd. I tillegg kom reparasjoner og vedlikehold, som fortinning av kobberkjeler og kjeleflikking. De reisende ble fra slutten av 1800-tallet særlig kjent for sitt arbeid i metall. De var gjørtlere, smeder, kobberslagere, blikkenslagere, knivsmeder og urmakere.

Arbeid med blikk ble vanlig allerede rundt 1840 i Norge, da blikkenslageryrket gradvis tok over for gjørtleren og grovsmeden. Rundt 1900 var det fremdeles reisende langs kysten som tilbød fortinning og reparasjon av kobberkjeler, men behovet for å få utført disse tjenestene forsvant tidlig på 1900-tallet. Fra 1890-årene var de fleste mannlige reisende som seilte langs kysten blikkenslagere.

<= Forrige side Neste side =>