Selvstendig nasjon i krig og fred (ca.1900 - ca.1950)
Utbyggingen av fyr og sjømerker, havner og lostjeneste var en viktig del av nasjonsbyggingen i Norge. Fyr og sjømerker bidro til at farledene ble sikrere og tilgjengelige døgnet rundt, året rundt, langs hele kysten. Havnene ble knutepunkter som bandt sammen byer, bygder og landsdeler, samtidig som de var utgangspunktet for kontakten med andre land og kontinenter. Gjennom hele 1800-tallet gikk nærmest all samferdsel med utlandet sjøverts, og sjøveien var også hovedferdselsåren for innenriks transport. Losene var bindeleddet – navigatørene - som veiledet fartøyene gjennom den opplyste og merkede farleden til og fra havnene. Utbyggingen av en slik maritim infrastruktur var en av forutsetningene for at Norge i 1905 var i stand til å løsrive seg som en selvstendig fiskeri- og sjøfartsnasjon.
