Betydningen av kyst- og havnære landressurser

Christiania sett fra Ekeberg. Maleri av Peter Andersen Balke fra 1829. Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum
Christiania sett fra Ekeberg. Maleri av Peter Andersen Balke fra 1829. Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum

Ved siden av de rike bestandene av fisk, sild og havpattedyr og det isfrie og mangfoldige kystlandskapet hørte mengder av relativt kystnære skoger med til det historiske kyst-Norges primære ressursbase.

Den norske trelasteksporten begynte på Sør- og Vestlandet. Dette var de av de store europeiske barskogsområdene som lå nærmest de viktigste markedene utenlands, Holland, De britiske øyer og Frankrike. Her lå dessuten det aller meste av skogressursene like ved seilbare fjord- og kystlandskap. Selv de langt større skogene på Østlandet dro fordel av en relativ nærhet til kyst og åpent, isfritt hav, sammenlignet med de enda mye større skogene i Sverige og Finland, enn si Russland. Betydningen av nærheten til sjø og hav i et transportøkonomisk perspektiv illustreres best slik:Før anlegget av den første jernbanen i 1852 var billigere å frakte en tønne salt fra Spania til Kristiania enn fra Kristiania til Eidsvoll.

Billedtekst: ”Christiania sett fra Ekeberg”, maleri av Peder Andersen Balke fra 1829. Plankestabler dominerer bildet. Det fantes sjøhus også på Østlandet, for lagring av importvarer. Trelast var viktigste eksportvaren både her og i sørlandsbyene, og den ble lagret utendørs på store bordtomter. Foto: Rune Aakvik/Oslo Museum

<= Forrige side Neste side =>