Trafikksentraler og elektroniske navigasjonshjelpemidler.

Losvirksomheten var i århundrer eneste måte man kunne gi de sjøfarende en sertifisert og organisert veiledning. Etter hvert som den teknologiske utviklingen skred frem, så vel som skip ble større og ikke minst at lasten om bord ble mer risikabel, for eksempel olje- og gasstransport, ble det behov og muligheter for andre maritime tjenester. I tida etter 2. Verdenskrig gikk utviklingen med hensyn til navigasjonshjelpemidler om bord i fartøyene relativt raskt. Ekkoloddet avløste håndloddet, og radaren kunne gi sjøfarende føling med både landformasjoner og andre fartøyer selv i dårlig sikt. I tillegg hadde en radiofyrene som hjelpemiddel til å peile skipets posisjon.

Den store omveltningen kom likevel med at signalene fra de militære navigasjonssatellittene ble frigitt til sivil bruk. Da ble det plutselig mulig å følge skipets posisjon, fart og kurs kontinuerlig. Ved hjelp av signaler fra tre ulike satellitter, pluss korrigerende signaler fra landstasjoner kunne usikkerheten reduseres til en feilmargin på to meter. Og når det i forlengelsen av dette også ble mulig å følge både eget og andre skips bevegelser på elektroniske sjøkart, hadde en fått en navigasjonsteknologi som på en helt annen måte enn tidligere gjorde skippere og navigatører selvhjulpne om bord. Samtidig ble det også mulig å følge og overvåke den samlede skipstrafikken fra land.

Norges første såkalte trafikksentral ble etablert i Brevik i 1978. Her kunne en for første gang følge skipstrafikken hele døgnet ved hjelp av data- og teleteknologi, og gi veiledning til skipene ved behov. Plasseringen var primært valgt for å kunne følge transporten til og fra de petrokjemiske anleggene i Grenlandsfjorden. Siden er det bygget ytterligere fire trafikksentraler, eller VTS-sentraler som til sammen dekker hele norskekysten.

Trafikksentralene er et supplement til lostjenesten, de erstatter ikke losene. Det er heller ikke riktig å si at de elektroniske navigasjonshjelpemidlene erstatter eller overflødiggjør de tradisjonelle fyr- og merkesystemet. Visuelle observasjoner utgjør fortsatt en sikkerhetsmessig trygghet om teknologien av en eller annen grunn skulle svikte.

  <= Forrige side Neste side =>