Gunvald Pettersen var båtreisende og blikkenslager. Her avbildet med familien rett etter 1945. Foto: Karmsund folkemuseum
Da de båtreisende begynte å tilby “blekkvarer” erstattet de ikke bare kobberkjelene, men også mye av det gamle melke- og kjøkkenstellet av laggede trekar og trau. Gjenstander av blikk egnet seg godt til oppbevaring av vann og melk, og de billige blikkproduktene utkonkurrerte trevarene både i pris og kvalitet. “Blekkfant” ble en vanlig omtale av reisende mange steder på Sørvestlandet. Det forteller mye om hvor vanlig dette yrket ble. Om bord i færingen eller skøyta fraktet de med seg blikkplater, blikksaks, treklubbe og loddebolt.
Fra 1900 til 1950 laget de fleste av mennene spann, kakeformer, trakter og oljekanner som de lett kunne frakte med seg og bære på ryggen i en sekk. Ofte ble det laget nye varer underveis, på land, inne i et naust eller i båten med et telt over, hvis det regnet. Mange satt i små hytter eller hus vinteren gjennom og produserte blikkvarer og annet metallarbeid.
Fra 1950 og fram mot 1970 gikk de fleste av mennene over til å sette opp takrenner. De lastet blikkplater, valse og annet verktøy opp i båten og tok opp bestillinger rundt på gårdene, før de returnerte til båten og laget takrennene. Andre fraktet med seg materialer og verktøy til gårdene og laget takrennene på stedet. Det var mange jobber å få, og mange båtreisende kunne bli liggende i måneder av gangen i samme område. Blikkplatene ble blant annet kjøpt på ”Blikken” på Hasseløy i Haugesund, Stavanger Bliktrykkeri og blikkvervsverket Simonsvik i Bergen. Der kjøpte de plater som var på 1m x 1.70 m eller ei heil “kasse” blikk, på 110 kilo, som de tok med i båten. Blikkplatene var pakket i ei firkantet treramme med papp oppå. Til “Blikken” kom de og kjøpte opp plater fram til slutten av 1950-tallet.
Blikkenslageryrket holdt seg lenge som reisende håndverk, fordi de reisende fulgte med i utviklingen som yrket hadde. I stedet for å lage blikkøser og kjeler gikk de over til å lage takrenner og ventilasjonsanlegg. Men økende industrialisering på 1900-tallet og økende plastproduksjon fra 1960-tallet førte til at varene deres etter hvert ble utkonkurrert av billige fabrikkvarer.
