Arbeidsforhold og velferd

Oscar Arnold Wergeland (1844-1910): Førstereis (uten år). Dette maleriet minner om at mang en førstereisgutt i seilskutetiden ble satt til byssetjeneste. Oljemaleri i Gramsamlingen, Norsk Maritimt Museum. Foto Odd Geir Sæther. Se nedenfor.
Oscar Arnold Wergeland (1844-1910): Førstereis (uten år). Dette maleriet minner om at mang en førstereisgutt i seilskutetiden ble satt til byssetjeneste. Oljemaleri i Gramsamlingen, Norsk Maritimt Museum. Foto Odd Geir Sæther. Se nedenfor.
Kjønnssykdommer var utbredt blant mannskapene. Faksimile av reklamemateriell.
Kjønnssykdommer var utbredt blant mannskapene. Faksimile av reklamemateriell.

Arbeidsforholdene til sjøs har blitt dramatisk forbedret siden seilskutetiden. Sjøsikkerhet ble satt på den politiske dagsordenen fra rundt 1890, og Sjødyktighetsloven ble vedtatt i 1903. Selv om loven bare delvis var motivert av å bedre sjøfolkenes sikkerhet, var den et første skritt mot å regulere arbeidsforholdene til sjøs. Men sjøfolkene ble sent organisert, og det tok tid før sosiale reformatorer fikk politisk gjennomslag for ønsket om å bedre sjøfolkenes arbeidsforhold. Først i mellomkrigstiden kom det offentlige pålegg som medførte endring av betydning. Da endringene kom, hang de også sammen med velferdsøkning generelt i befolkningen, større forståelse for sjøfolks kår og organiseringen av sjømennene i Norsk Sjømannsforbund som ble stiftet i 1910.

Her skal vi bare nevne noe av det som har påvirket sjøfolks arbeidsforhold. I 1800-tallets skipsfart var kostholdet om bord svært dårlig, og resultatet var mangelsykdommer, nedsatt allmenntilstand og dødsfall. Beriberi, som skyldes mangel på vitamin B1, var utbredt på den norske handelsflåten til rundt 1920 og tok hvert år liv. Manglende kunnskap om vitaminer gjorde forebygging vanskelig. Få tilgjengelige metoder for konservering førte til et ensformig kosthold, der tørrfisk, kjøtt i lake, hermetikk og tørt brød var sentrale ingredienser. Det var begrenset tilgang til fersk mat som frukt og grønnsaker. Oppmålte mengder sukker og smør kunne deles ut ukentlig til mannskapet.

Dårlige oppbevaringsforhold reduserte kvaliteten på maten, og skjemt mat og mark i brødet var ikke uvanlig. I 1906 kom Skibskokken. Kortfattet veiledning i madstel for norske handelsskibe. Bokens råd om behandling av brød gir et innblikk i noen av utfordringene matstellet om bord ga: Er der kommet mark i brødet, maa det kløves og børstes, dyppes i koldt vand og tørres i stegeovnen ved svag ild, depaa børstes igjen, før det lægges bort. Er det blit muggent, maa det vaskes og børstes hurtigt i koldt vand og tørres i stegeovnen. Er det meget muggent, maa det kasseres. Nye matreglement, bedre konserveringsteknikker og etablering av vitaminlæren i årene etter 1910 forbedret kostholdet. I mellomkrigstiden ble mangelsykdommer sjeldne i handelsflåten, selv om det fortsatt forekom i hvalfangstflåten.

Kostholdsreglene fra 1937 var en ytterligere forbedring. Fri kost om bord var en del av skipets plikter overfor sjøfolkene, og god mat var – og er – et viktig gode i en ensformig tilværelse med til dels hardt fysisk arbeid. Videre er oppholdsrommene om bord blitt betydelig forbedret. Også her fant det sted en rivende utvikling de første tiårene på 1900-tallet. Nybygginger, overgang fra treskip til stål, og fra seil til damp og motor, kombinert med offentlige pålegg, gjorde lugarforholdene bedre. Lugarforskriften fra 1917 påbød tomannslugarer på nybygde skip og innebar en stor forbedring fra ruffene, felles beboelsesrom for hele mannskapet, der alle sov og spiste i samme rom. Trangboddhet, fukt, knapphet på ferskvann, dårlige muligheter til personlig hygiene og klestørk, kunne gjøre bomiljøet utrivelig og usunt.

Sykdom og utøy kunne lett spres under slike forhold, og forebygging av tuberkulose var en av målsettingene med lugarforskriftene i 1917. Flere forhold omkring sjøfolks arbeid ble altså lovregulert fra slutten av 1800-tallet. I tillegg har forhold som lønnsnivå, bemanningsnivå, arbeidstid og mulighet til å reise hjem vært viktige. I 1919 kom de første offentlige påleggene om minimumskrav til bemanning, først i 1939 ble arbeidstiden regulert med lov. Ulykkesforsikring kom i 1913 og i 1936 kom syketrygden for sjøfolk. Modernisering av skipene, teknologisk utvikling og kortere seilingstider ga bedre arbeidsforhold til sjøs. Paradoksalt nok førte også de to verdenskrigene til flere rettigheter for dem som arbeidet på flåten.

Redslene under 1. verdenskrig satte sjøfolks liv på den politiske dagsordenen. Dessuten presset krigsrisikoen og næringens høye inntjening hyrenivået opp. Dette ble delvis videreført etter krigen, slik at betingelsene til sjøs var noe bedre etter 1. verdenskrig enn de hadde vært før. Høy arbeidsledighet gjorde likevel hverdagen tøff for mange sjøfolk i mellomkrigstiden.

Billedtekst, bilder til høyre
1: Oscar Arnold Wergeland (1844-1910): Førstereis (uten år). Dette maleriet minner om at mang en førstereisgutt i seilskutetiden ble satt til byssetjeneste. Norske skip var kjent for å bruke unggutter ikke bare til å assistere i byssa, men også til å være kokker. Det var kanskje ikke så rart at kosten om bord hadde dårlig rykte, og at mangelsykdom var mer vanlig i den norske handelsflåten enn i andre store skipsfartsnasjoners flåter. Oljemaleri i Gramsamlingen, Norsk Maritimt Museum. Foto Odd Geir Sæther.

2. Det var ikke bare sjømannskirkene som fikk besøk når norske skip hadde landligge i fremmed havn. Kjønnssykdommer var utbredt blant mannskapene, og kjemiske midler som dette var obligatorisk i skipsapotekene fra 1927. Faksimile av reklamemateriell.

Billedserie nederst
1: Besetningen på stålbarken Nordlyset av Drammen, bygd i 1891, som gikk i trelastfart på Canada-kysten til den strandet ved Irland i 1914. Foto av Rude i Norsk Maritimt Museums arkiv.

2: De åndelige behovene til sjøfolkene ble satt på offentlighetens dagsorden før de materielle betingelsene. Sjømannsmisjonen ble stiftet i 1864, og hadde som mål å etablere sjømannskirker og leseværelser i de havnebyene som hadde flest norske anløp. Dette erindringsbildet viser glimt fra virksomheten til sjømannskirken i Pensacola, Florida, i 1897. Foto av Adolph Sala i Norsk Maritimt Museums arkiv.


<= Forrige side Neste side =>

Billedserie  

1. Besetningen på stålbarken Nordlyset.
1. Besetningen på stålbarken Nordlyset.
(se fullstendig tekst ovenfor)
2. De åndelige behovene ..
2. De åndelige behovene ..
(se fullstendig tekst ovenfor)