Losing til felles kasse.

Organisasjonsånden som bredte seg i landet de siste tiårene i det nittende århundre, nådde også losvesenet. Det ble organisert losmøter, som resulterte at Færderlosenes forening ble stiftet i 1889. Deres fanesak var å revidere losloven, slik at konkurranselosingen ble myket opp ved å innføre losing til felles kasse. Etter 10 års kamp kom gjennombruddet – felleskasseprinsippet fikk aksept. Dette innebar at losene samarbeidet om vakthold, skøytedrift og delte fortjenesten innad i loskretsen.

Den viktigste betingelsen for å gjennomføre ordningen med losing til felles kasse var at losene måtte samarbeide. Kapasiteten måtte utnyttes bedre og vaktene måtte organiseres ut fra etterspørsel og fellesskapets interesser. Etter at dampskipene i stor grad hadde tatt over for seilskutene, gikk trafikken raskere og ble mer punktlig. Dette satte større krav til presisjon og struktur fra losene og losvesenets side, og var med på å fremtvinge organiserte tørnvakter basert på samarbeid – altså viktige skritt på veien bort fra konkurranselosing mot felleslosing.

  <= Forrige side Neste side =>