Flere primitive fyrstasjoner.

Forsøket på å etablere permanent fyrstasjon på Lindesnes hadde mislykkes etter kort tids drift, men fyret på Norges sydspiss dukket opp igjen i 1725. Da var det i mellomtiden tent fyrlys for de sjøfarende flere andre steder langs kysten; på Færder (1697), Kvitsøy (1700) og Høgevarde (1700). Disse ble også drevet av private, basert på privilegier. Myndighetene var positive til at det ble tatt initiativ til utbygging av fyrlys, men i første del av perioden var det stor grad av tilfeldigheter som styrte utviklingen.

Som eksempel på dette kan vi se på historien bak opprettelsen av Kvitsøy fyrstasjon som skriver seg til en dramatisk hendelse i år 1700: Et skip på vei til Stavanger kom ut for forferdelig storm og svær sjø, og ble med nød og neppe reddet fra forlis ved de farlige skjærene utenfor Kvitsøy. Det fortelles at en av de ombordværende – en ung mann ved navn Heinrich Petersen – i sin dødsangst lovet Gud at om han ble frelst, ville han bygge en fyrstasjon på Kvitsøy. Petersen ble reddet, og viste seg å være mann for sine ord.

Umiddelbart etter episoden sendte han en søknad til Admiralitet i København, der han ba om å få reise et fyr på Kvitsøy. Søknaden ble innvilget, og han fikk ved Kongelig resolusjon av 27.april 1700 tillatelse til:

1. Paa egen bekostning at la opbygge og indrette en Real-fyhr paa Hvidingsø, to mil udenfor Stavanger uti vort rike Norge…

2. Skal samme fyring og lygt tændes den 20.august og brænde til foraaret den 20. mars, hvortil han skal være forpliktet til at skaffe fornøden kul, jern og andet…

3. For sammes indrettelse og fremdeles inspektion maa han nyde fire skilling dansk af hver skibsrums læsters drægtighet…

  <= Forrige side Neste side =>