”Vor ære og vor magt har hvide sejl os bragt”

Fullriggeren Lina på 844 brutto registertonn. Foto i Bergens Sjøfartsmuseum.
Fullriggeren Lina på 844 brutto registertonn. Foto i Bergens Sjøfartsmuseum.

Slik hyllet Bjørnstjerne Bjørnson den norske handelsflåten og den norske sjømannen i diktet ”Norsk Sjømandssang” (”Den norske sjømand er …”), skrevet til et stort båtstevne i Stavanger i 1868. Flåten var på den tiden inne i en eventyrlig vekst som fortsatte i ti år til. Mens verdens samlede skipstonnasje i årene 1835 til 1878 vokste 5,5 ganger, var veksten i Norge nesten dobbelt så stor.

Den norske andelen av verdens samlede tonnasje nærmet seg for første gang syv prosent, og skipsfartens andel av landets eksport av varer og tjenester steg fra rundt 25 til vel 45 prosent i samme tidsrom. Denne utviklingen ble dels hjulpet fram av økt behov for tonnasje under Krimkrigen 1853-1856, den amerikanske borgerkrigen 1861-1865 og den tysk-franske krigen i 1870. Men den hang først og fremst sammen med en generell økning i verdenshandelen, ikke minst på grunn av den voldsomme befolkningsveksten og økonomiske ekspansjonen i USA som fulgte med industrialiseringen i øst og ”The Winning of the West”.

Mens den amerikanske handelsflåten hadde fraktet over 90 prosent av landets utenrikshandel i 1826, hadde tallet skrumpet til under 30 prosent i 1865. Dette profiterte ikke minst norske redere på. Aller fremst blant disse var arendalittene. Det ble bygd seilskuter i nær sagt hver vik i Arendal og de tilstøtende kystområdene. I 1878 var Arendal Norges og Nordens største sjøfartsby. Også utviklingen i Norges egen utenrikshandel bidro til veksten i den norske handelsflåten.

Vestafjells skapte de store vårsildefiskeriene fra tidlig i århundret stort behov for fraktekapasitet, særlig i Stavanger. I 1878 hadde denne byen Norges nest største handelsf låte. Østafjells var trelasteksporten fremdeles viktig for skipsfarten, og i tillegg hadde eksport av naturis fra slutten av 1840-årene i økende grad bidratt til å sysselsette den voksende seilskipsflåten. Veksten i den norske handelsflåten skjedde på denne måten både på gamle og nye fraktmarkeder. I 1878 bestod den norske handelsflåten av hele 8248 skip på 1 527 000 brutto registertonn.

Veksten i tiårene rundt midten av 1800-tallet ble imidlertid avløst av tilbakegang, dels som følge av en internasjonal depresjon fra 1873 som førte til lavere fraktrater, og dels som følge av at den norske skipsfartsekspansjonen i stor grad var bygd på tradisjonell seilskipsteknologi som nå var i ferd med å tape konkurransen med dampskipsteknologien. Seilskipenes lange dødskamp hadde startet, og den første gullalderen i norsk skipsfart var på hell.

Billedtekst: Fullriggeren Lina på 844 brutto registertonn ble bygd i tre på Georgernes verft i Bergen i 1867 og var det til da største skip levert fra norsk verft. Skipsbyggmester var Annanias Dekke. Foto i Bergens Sjøfartsmuseum.

<= Forrige side Neste side =>