Fyrbygging

De tre tårnene på Lista Foto: Kystverket. Se billedtekst nedenfor
De tre tårnene på Lista Foto: Kystverket. Se billedtekst nedenfor

På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet ble det gjort noen viktige framskritt i fyrteknologien som også skulle få store konsekvenser for utviklingen i Norge. I første omgang ble de åpne kullblussfyrene forbedret ved at fyrgryta ble satt inne i et lyktehus av glass, noe som sikret en jevnere og mer økonomisk brenning. Men allerede i 1783 utviklet den italienske fysikeren Argand den klassiske ”rundbrenneren”, det vil si en oljelampe med rund veke som både et langt sterkere lys enn tidligere oljebrennere.

I tillegg ble det gjort forsøk med bruk av parabolske speil og andre reflektorer for å samle og forsterke lyset ytterligere. Imidlertid var det først etter at den franske fysikeren og optikeren August Fresnel først hadde klart å utvikle rundbrenneren videre med flere konsentriske veker utenpå hverandre, og i tillegg hadde konstruert en fyr-linse som kunne samle lyset i konsentrerte stråler at fyrteknologien skjøt fart for alvor.

Den første fyrlinsen ble montert på det franske fyret Corduan i 1823. Den norske fyrkommisjonen av 1828 hadde tydeligvis fått med seg dette, og da Oksøy fyr utenfor Kristiansand ble etablert i 1832 som førsteprioritet i kommisjonens innstilling, fikk det som første fyr i Norge installert ”et Lentilleapparat, efter nyt fransk System”.

Billedtekst: Lista Fyr ble etablert i 1836. I perioden 1853 – 1857 var Lista landets første fyrstasjon med hele tre fyrtårn. Bakgrunnen for dette var at de første fyrlinsene hadde fast lys, og at det derved var vanskelig å skille det ene fyret fra det andre, annet enn ved å variere antall lyspunkter. Da en gikk over til roterende linser, ble det imidlertid mulig å gi det enkelte fyret en distinkt karakter, slik at en ikke bare kunne se at det var en fyr, men faktisk identifisere hvilket fyr en så. Foto: Kystverket

  <= Forrige side Neste side =>