Utviklingen av den norske handelsflåten i størrelse og sammensetning, og antallet ordinære skipsforlis. Statistisk Sentralbyrås nettsider.
Kvinnene kommer! Mannskapet på M/S Beseggen. Foto av Einar Kristian Pettersen i Norsk Maritimt Museums arkiv.
På flere måter er skipsfartens betydning for norsk økonomi, kultur og samfunnsliv blitt sterkt redusert siden den siste gullalderen i 1950- og 1960-årene. Mest påtagelig er det at den norske sjømann er blitt en mer marginal figur. Under 2. verdenskrig ble det etablert en rekke velferdsordninger for sjøfolkene i Nortraship. En del av disse ble videreført i etterkrigstiden. Statens Velferdskontor for handelsflåten ble etablert. Velferdsarbeidet overfor sjøfolk hadde før dette primært vært drevet av ideelle organisasjoner, som Sjømannshjemmene og Sjømannsmisjonen, med et nett av sjømannskirker over hele verden. Selv om disse fortsatt var viktige etter krigen, ble sjøfolks velferd i økende grad ansett som et offentlig ansvar: Sjøfolk skulle få del i utbyggingen av velferdsordningene i det moderne Norge.
Samtidig gjorde framveksten av oversjøiske flyruter det nå lettere å holde kontakten med familie i hjemlandet. Med rundt 55 000 sjøfolk bare i utenriks fart var det for drøyt 30 år siden ennå svært vanlig å gå til sjøs her I landet. En stor del av den mannlige befolkningen hadde erfaring fra handelsflåten. Men nærmere 40 prosent av de norske sjøfolkene var under 25 år i 1965, og over halvparten under 30 år. Til tross for at lønns- og arbeidsforholdene var blitt dramatisk bedre, var det for menige mannskaper fortsatt som i seilskutetiden vanlig å forlate sjømannsyrket etter noen år, særlig for dem som stiftet familie. Lav arbeidsledighet i 1950- og 1960-årene gjorde dette lettere enn noen sinne.
Den ekspanderende handelsflåten måtte i større grad enn før krigen konkurrere med landbasert virksomhet om arbeidskraften. Dels bidro dette til at flere kvinner slapp til på handelsskip, også i utenriks fart. De fleste hadde som før krigen mest ”huslige” arbeidsoppgaver knyttet til matservering og rengjøring, men også blant telegrafistene, som var offiserer, kom det et betydelig innslag av kvinner. Selv med nye kvinnerollene på land fra 1970- tallet var det derimot svært sjelden med kvinner som dekks- og maskinmannskap, både blant menige sjøfolk og offiserer.
Norsk Sjømannsforbund har fått sin første kvinnelige leder – med bakgrunn som croupier i kasinoet på en passasjerferge. Internasjonaliseringen av norske skipsmannskap har hatt større betydning enn mobiliseringen av kvinnelig arbeidskraft. Vansker med å bemanne flåten gjorde det tidlig i etterkrigstiden nødvendig å rekruttere bredere enn før, og mye asiatisk mannskap ble hyret. I 1960-årene var andelen utlendinger på norske skip periodevis over 20 prosent. Siden har både utflaggingen og opprettelsen av NIS sammen med moderniseringen av flåten og rasjonaliseringen av driften fått drastiske virkninger for den norske sjømannsstanden.
Tallet på norske sjøfolk i handelsflåten har falt sterkt siden 1970 og er nå bare på rundt 16 000. Det maritime skoletilbudet er blitt redusert, og dette har skapt problemer for rekrutteringen også av norske offiserer til flåten. Norske redere og Norges Rederiforbund er i dag engasjert i opplæring av sjøfolk i Østen. Både offiserer og mannskap rekrutteres dessuten i stort monn fra Øst-Europa.
Billedtekst 1: Denne grafiske fremstillingen fra Statistisk Sentralbyrås nettsider viser utviklingen av den norske handelsflåten i størrelse og sammensetning, og antallet ”ordinære” skipsforlis, fra midten av 1800-tallet opp mot vår egen tid, samt antallet krigsforlis under de to verdenskrigene. Vi ser at handelsflåten er blitt en svært mye tryggere arbeidsplass i nyere tid. Det store fallet i tonnasje og antall skip mot 1987 og den påfølgende raske veksten skyldes utflaggingen som ble avløst av ”hjemflagging” som følge av at Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) ble opprettet.
Billedtekst 2: Kvinnene kommer! Mannskapet på M/S Beseggen, inkludert telegrafisten, stuepiken, kapteinsfruen og en uidentifisert kvinne, julaften 1958. Beseggen var et spesialskip for transport av papir og gikk i fart langs kysten av Nord-Amerika. Foto av Einar Kristian Pettersen i Norsk Maritimt Museums arkiv.
