Kysten, havet og politikken

Sjarkflåten på Lofothavet, 1947. Norsk fiskerinæring var til ut på 1950-tallet dominert av små og mellomstore båter, eid av fiskerne selv. Foto: Lundqvist. Lofotmuseet.
Sjarkflåten på Lofothavet, 1947. Norsk fiskerinæring var til ut på 1950-tallet dominert av små og mellomstore båter, eid av fiskerne selv. Foto: Lundqvist. Lofotmuseet.

Den relativt flate strukturen i næringen har også vært viktig for den fortsatte politiske demokratiseringsprosessen. Bøndene hadde vært trukket aktivt med i det rikspolitiske systemet allerede i 1814, mens turen til arbeidere og fiskere først kom på 1900-tallet. En fikk riktignok ikke noe ”Fiskerparti” som tilsvarte Bondepartiet (1920-), men fiskerirelaterte spørsmål har hatt også vært et viktig grunnlag for politiske mobilisering. I nord ble de første stortingsmennene fra Arbeiderpartiet valgt inn i 1903 dels som en reaksjon på en gryende kapitalkonsentrasjon i næringen. Kystens særlige utfordringer kom også de neste 50 år til å bli en viktig mobiliserende og korrigerende kraft, regionalt og nasjonalt. Det er på denne bakgrunn en må se myndighetens arbeid gjennom nærings- og distriktspolitikken for å holde næringen åpen for flest mulig deltakere.

Av denne grunn ble det mer effektive trålfisket underlagt strenge restriksjoner, særlig i første halvdel av 1900-tallet. Den teknologiske moderniseringen av den norske fiskeflåten skjedde i større grad på fiskernes premisser enn tilfellet var i mange andre kystnasjoner, slik som for eksempel Storbritannia og Island, der en vesentlig del av fangstene ble tatt med trålere. Ut fra et bosettingshensyn var det lenge ønskelig med et større antall fiskere enn det som strengt tatt var nødvendig, for å ha en kombinasjonsnæring til det småskala jordbruket som var så utbredt i ytre strøk på Vestlandet og i Nord-Norge. Fiskerinæringens spesielle struktur og samfunnsmessige rolle var medvirkende da det i forlengelsen av mellomkrigstidens langvarige økonomiske krise ble utviklet et lovbeskyttet og komplisert reguleringssystem som gav fiskernes egne salgslag monopol på førstehåndsomsetningen for all slags fisk, sild og skalldyr. Ordningen, som har overlevd frem til i dag, er enestående for Norge. Det samme gjelder lovforbudet mot at andre enn aktive eller forhenværende fiskere kan eie fiskefartøyer (”Deltakerloven”).
 
<= Forrige side Neste side =>