Globale utfordringer er kystens utfordringer

Den voksende internasjonale varehandelen har vært fundamental for Norges velstand. Mens fisk er en av våre eldste eksportprodukter, er utførselen av olje og gass i dag avgjørende for den stadige veksten innen velferd og privat forbruk. Baksiden er at vi dermed er med på å bidra til en av dagens største globale utfordringer; klimaendringene. Dette er en trussel som hvis den ikke blir tatt på alvor kan slå tilbake som en kraftig brottsjø i form av høyere vannstand og mer ekstremvær.
En økende global oppvarming som følge av ukontrollerte utslipp av Co2 vil få uante konsekvenser for økosystemene og kanskje især for livet i havet. Her handler det jo tross alt om et komplekst økosystem der vitenskapen fremdeles ikke har fullstendig oversikt over de sammensatte mekanismene som gjør seg gjeldende. Et varmere klima vil ikke bare føre til høyere vanntemperatur, men får også konsekvenser for strømforhold og dermed også for saltinnholdet, alle faktorer som påvirker yngelen. Værmessige forandringer som for eksempel mer gråvær kan dessuten få betydelige konsekvenser for fotosyntesen i planteplankton, selve grunnsteinen i det marine økosystemet.

Også uavhengig av eventuelle klimatiske forandringer er den økologiske balansen truet. Utslipp av olje og kjemikalier fra oljeinstallasjonene har helt siden begynnelsen av oljeeventyret vært en stor utfordring og skapt en lang historie av interessekonflikter mellom fiskerinæringen og petroleumssektoren. Med en økende utskipning av olje og gass fra Barentshavet og resten av det nordvestlige Russland vokser faren for grunnstøting eller forlis utenfor norskekysten, og dermed også risikoen for enorme mengder oljesøl.

Da lastebåten "Server" gikk ned ved Fedje i Hordaland i 2007, ble 370 tonn bunkersolje spredd fra Fedje til Flora i Sogn og Fjordane. Dette blir likevel bagatellmessig sammenlignet med hva som kan skje dersom en av de mellomstore og store oljetankerne skulle grunnstøte. Her er særlig kyst- og havmiljøet i nord sårbart, og med mer enn 200 oljetankere som hvert år passerer mellom russiske og norske farvann er det store utfordringer knyttet til kontroll og oljevernberedskap. De økonomiske og miljømessige konsekvensene av et forlis kan bli svært omfattende.

Da oljetankeren "Prestige" forliste utenfor Galicia i 2002 med 77 000 tonn olje om bord, resulterte det i at kanskje så mye som 200 000 sjøfugl måtte bøte med livet, og en opprydningsoperasjon som kostet mer enn en milliard euro.

Den voksende skipstrafikken som følger med et større varebytte er også med på å bringe nye arter inn i det marine økosystemet via ballastvann. Nye arter har også kommet til ved utsetting, og som følge av naturlig spredning på grunn av varmere klima. Bare i løpet av de siste to tiårene har det kommet arter hvis navn forteller om opphav langt fra våre kyster, slik som japansk drivtang, amerikansk hummer og ikke minst Kamtsjatka-krabben, eller kongekrabben som den vanligvis blir kalt. Alle disse er arter som kan forskyve den sårbare balansen i økosystemet og skade det biologiske mangfoldet.

Kysten har etter hvert fått en sentral plass i nordmenns ferie og fritid, og kystopplevelser representerer også en voksende næring. Dette er en aktivitet som ofte kommer i konflikt med næringsvirksomhet langs kysten, kanskje særlig vindmøller, steinbrudd og oppdrettsanlegg. Samtidig legger også fritidsbruken beslag på en stadig større del av den mangeartede norskekysten. For at kysten og havet også for fremtiden skal være knyttet til positive opplevelser, er en avhengig av et fungerende internasjonalt samarbeid om ressursene, klimautslipp, sikring av skipsleden, en balansert utvikling av næringsaktivitet, fritidsbruk og vern.
 
<= Forrige side Neste side =>