Skipsfartsnæringens betydning i det 21. århundret

To seismikkskip av typen TBN XBow Sx 120. Foto Eidesvik Offshore ASA.
To seismikkskip av typen TBN XBow Sx 120. Foto Eidesvik Offshore ASA.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå talte den norskregistrerte handelsflåten 31. desember 2008 totalt knappe 1.350 skip på bortimot 17,5 millioner brutto registertonn. Av denne tonnasjen var vel 9,7 millioner registrert som norskeide og knapt 5,4 millioner som utenlandseide i NIS. Rundt 2,3 millioner tonn var registrert i NOR. Men selv om Bergen nå er størst på norskregistrert tonnasje, er Oslo fremdeles landets største skipsfartsby om det tas hensyn til den utenlandsregistrerte flåten som kontrolleres av driftsselskaper der. Handelsflåten vår er ikke så stor som den har vært, og utgjør ikke en like stor del av verdens tonnasje som tidligere. Både av den grunn, og på grunn av ekspansjonen i nye sektorer i norsk utenrikshandel, står sjøfolk og redere for en langt mindre del av landets eksportinntekter enn tidligere.

Men dette gir ikke hele bildet av næringens betydning på begynnelsen av det 21. århundret. Skipsfarten har også store ringvirkninger på land, i form av kompetanseoppbygging og arbeidsplasser. Den såkalte maritime klyngen består i tillegg til selve skipene og rederiene av meglerforetak, forsikringsselskaper, utstyrsleverandører, klassifikasjonsselskaper, havnetjenester, skoler, verft og mye mer. Ikke minst har det betydning at det følger høyteknologisk virksomhet med dagens norske ”industrielle skipsfart”. Målt i verdiskaping har den maritime næringen i mange år vært Norges nest største næring, etter olje- og gassnæringen. Maritim næring utgjør over ti prosent av all verdiskaping i norsk næringsliv når olje- og gasselskaper holdes utenfor.

Maritim tjenesteyting er alene større enn hele sjømatsektoren, og den maritime utstyrssektor omtrent på størrelse med den kraftkrevende industrien. Den maritime næringen i Norge sysselsetter i dag bortimot 100 000 ansatte. Antall ansatte er relativt jevnt fordelt mellom de fire hovedgruppene: rederiene, utstyrsprodusentene, tjenesteleverandørene og verftene. Både for verft og utstyrsleverandører ville tallene vært enda større dersom innleid arbeidskraft og ansatte i datterselskaper utenfor Norge ble regnet med.

Billedtekst: Den høyteknologiske offshoreflåten er viktig både for norsk skipsfart og norsk verftsindustri og gir virksomhet på mange små steder særlig på Vestlandet. På dette bildet ser vi to seismikkskip av typen TBN XBow Sx 120 som Ullstein Verft skal levere til Eidesvik Offshore ASA på Bømlo, det første sommeren 2010, det andre høsten 2011. Skipene blir på 11 900 brutto registertonn og 5330 tonn dødvekt. Foto Eidesvik Offshore ASA.

<= Forrige side Neste side =>