Fotografiet viser Borgund-knarren, en rekonstruksjon i full størrelse som ble bygd i 1993 av båtbygger Jacob Bjørkedal, Volda, og tilhører Sunnmøre Museum. Foto BBC / Sunnmøre Museum.
Ved Alfreds hoff la Ottar ut om livet på hjemstedet, trolig i Malangen i Troms. Han framstod som en rik mann. Grunnlaget var dels reinsdyrhold og fangst av sjøpattedyr, men særlig hadde han store inntekter av å kreve ”skatt” av den samiske befolkningen i Hålogaland og videre nordover. En gang dro Ottar helt øst til Kvitsjøen. Slik skaffet han seg hvalrosstenner, rep av hvalross- og selskinn, reinsdyrskinn, fuglefjær og pelsverk.
Ottars samtidige beretning gir et innblikk i en nordnorsk høvding- og farmannsøkonomi i tidlig vikingtid basert på aktiv sjøfart og handel med luksusprodukter fra arktiske strøk som var etterspurt blant storfolk lenger sør, i England og på kontinentet. Også i Sør-Norge ga pelsverk grunnlag for fjernhandel i vikingtiden., sammen med fjell- og utmarksprodukter som jern fra myrmalm, reinsdyrgevir, kleberstein og brynestein. Arkeologiske funn fra handelsplassen Kaupang i Vestfold og gravfunn fra hele landet vitner om varene som kom i retur. Det var mest luksusprodukter som fine våpen, edelmetall, mynt, pyntegjenstander og glass, trolig også vin.
Vikingtidens skip var et flerbruksfartøy. Etter hvert ble det også bygd skip med mindre plass til roere og større plass til last. En slik spesialisering av det nordiske skipet kan spores fra første halvdel av 1000-tallet. Såkalte knarrer ble i et par hundre år de typiske lasteskipene her til lands, med større drektighet enn langskipene som ble brukt i krig og måtte kunne både ros og seiles fort. Spesielt store handelsskip ble på 12- og 1300-tallet kalt busser. En antatt busse fra 1200-tallet som er gravd ut i Bergen, har vært hele 30 meter lang og opp til 10 meter bred. Slike skip la til rette for økt handelssjøfart og varebytte med fremmede land, med større vekt på mer dagligdagse massevarer.
Ifølge sagaen roste kong Sverre i 1186 engelskmennene som kom til Bergen med hvete, honning, mel og klede, dem som førte dit lerret, lin voks og kjeler, dem som kom fra Shetland, Orkenøyene, Færøyene og Island, og alle dem som førte inn ting som ikke kunne unnværes. Tyskerne som kom til byen med mye folk og mange skip, ble derimot refset for å føre ut skrei og smør til skade for landet, og føre inn vin som både kongens menn, bymennene og kjøpmennene i byen hadde lagt seg til å drikke – med ufred, drap og slagsmål som følge. På Sverres tid og utover 1200-tallet deltok mange nordmenn i varebyttet med disse og andre land, på skip eid av en enkelt stormann, men også på skip som ble eid i fellesskap av flere kjøpmenn i såkalt felag. Det forekom dessuten at én part stod for arbeidet, en annen for kapitalen.
Folk kjøpte også skipsrom for seg selv og varene sine på andres skip. Da skulle det ikke så mye til for å dra på kjøpferd. På begynnelsen av 1300-tallet viser engelske tollregnskaper ennå en betydelig norsk aktivhandel på Øst-England. Mange norske skippere og kjøpmenn drev profesjonell handelssjøfart for egen regning, som Gunnar Bratt i Oslo. Han kom i mars 1304 til England fra Tønsberg som skipper på Neuebusche (Nybussen) med sild og geiteskinn i lasten. Senere samme år kom han med furutømmer, revepelser og geiteskinn, og i 1307 fra Oslo sammen med abbed Sigurd i Hovedøy-klosteret om bord i Hovedøybussen som tilhørte klosteret. Sammen eide de hele lasten.
Andre skippere var agenter for konge og verdslige eller kirkelige stormenn som sendte skip utenlands for å selge varer de hadde fått inn som skatt, bøter eller jordleie, og skaffe seg utenlandske varer som de trengte. Men Sverres saga varsler om en tysk handelsekspansjon som de neste århundrene kom til å prege norsk utenrikshandel og redusere nordmenns egen sjøfart på utlandet dramatisk. Tollrullene røper at tyske kjøpmenn rundt 1300 var blitt svært aktive i den norske utenrikshandelen, også mellom Norge og England.
Billedtekst: Det såkalte Skuldelev 1-skipet fra første halvdel av 1000-tallet som er funnet i Roskilde-fjorden, antas å være et lasteskip av den typen som ble kalt knarr. Det har vært 16 meter langt og 5 meter bredt. Fotografiet viser Borgund-knarren, en rekonstruksjon i full størrelse som ble bygd i 1993 av båtbygger Jacob Bjørkedal, Volda, og tilhører Sunnmøre Museum. Foto BBC / Sunnmøre Museum.
