En spesiell bebyggelse?

Fiskeværet Andenes helt nord på Andøya i Nordland, tidlig etterkrigstid. Her kommer kontinentalsokkelen nærmere land enn noe annet sted ved kysten, noe som gav rikt fiske året rundt. Foto: Fjellanger Widerøe AS.
Fiskeværet Andenes helt nord på Andøya i Nordland, tidlig etterkrigstid. Her kommer kontinentalsokkelen nærmere land enn noe annet sted ved kysten, noe som gav rikt fiske året rundt. Foto: Fjellanger Widerøe AS.

Næringstilpassingene langs kysten har også skapt en særpregede arkitektoniske uttrykk. Bygningshistorikere har påpekt at det langs norskekysten fra Lindesnes til Finnmark fantes ”en lang kystbebyggelse som utgjør en helt spesiell kulturgeografisk region i Europa”. De fant flere likhetspunkter langs kysten enn på tvers av den; "større slektskap mellom hordalandskysten og Helgeland enn mellom Solund og Sogndal".

I et historisk perspektiv dreier det seg om en bebyggelse sterkere preget av tradisjonell byggeskikk, av tilpasning til landskap og klima og til funksjonelle næringsbehov enn i de indre fjordbygder, enn si i de brede jordbruksbygdene på Østlandet og i Trøndelag. Husene på fiskerbondens gård ute i havkanten var gjerne små og lave (bare én etasje). Det fantes ennå rundt 1900 innslag av sammenbygde hus, hus med røtter tilbake til det forhistoriske langhuset. Og før utskiftningene i andrehalvdel av 1800-tallet hadde klyngetunene vært særlig typiske for Vestlandet og Nord-Norge. Ikke minst hadde gårdene egne hus for sjøbruk. Naust hadde alle gårder som ikke lå for langt fra sjøen. De kunne være samlet i rekker på høvelige steder, naustallmenninger, hvor også gårdene oppe i lia eller lenger inne i dalen hadde sine tomter. De som drev fiske godt, hadde gjerne også en liten sjøbu, kalt ”sjå” fra Nordmøre og nordover. I sildedistriktene var det kort mellom nothengene eller nottørkene – ikke bygninger i vanlig forstand, men overbygde trekonstruksjoner knyttet til 1900-tallets notfiske. I skreiens rike var det tørrfiskhjellene som satte sitt preg på kulturlandskapet, flathjellene av eldre type og de mer himmelragende hesjene.

Billedtekst: Fiskeværet Andenes helt nord på Andøya i Nordland, tidlig etterkrigstid. Her kommer kontinentalsokkelen nærmere land enn noe annet sted ved kysten, noe som gav rikt fiske året rundt. Statens Havnevesen bygde 1894–1934 store moloer rundt været, og den bofaste befolkning økte fra 220 i 1875 til 1600 i 1950. Det var da blitt et av de største fiskeværene i Nord-Norge. Foto: Fjellanger Widerøe AS.
 
<= Forrige side Neste side =>