Oljeindustrien bygger byene

Fra sin sokkel skuer dikteren Alexander L. Kielland over torget mot Vågen som er besøkt av cruiseskip i sommerhalvåret. Se full tekst nederst på siden.
Fra sin sokkel skuer dikteren Alexander L. Kielland over torget mot Vågen som er besøkt av cruiseskip i sommerhalvåret. Se full tekst nederst på siden.

I førtiårsperioden fra 1970 til 2010, mens den vestlige verden har opplevd avindustrialisering har det delvis blitt oppveid i Norge på grunn av olje- og gassnæringen. Ute i havet har det blitt reist fabrikker som produserer olje og gass fra undergrunnen. Virksomheten på sokkelen har skapt etterspørsel etter en rekke tjenester på land. Der har blitt etablert oljekontorer, forsyningsbaser, verksteds- og en mangfoldig leverandørindustri og videre ilandførings-, prosess- og eksportanlegg for olje og gass.

Omfanget av virksomheten har blitt svært omfattende. Kartene over baser, verft og landanlegg gir en pekepinn om det. Mens landets industrielle tyngdepunkt tidligere lå på Østlandet har det nå flyttet vestover målt i evne til å skape og opprettholde arbeidsplasser og samlet produksjonsverdi.

På Vestlandet merker Rogaland og Hordaland seg ut med høy aktivitet på alle områder innen petroleumsnæringen. Rogaland er spesielt sterk på leting og utvinning (både oljeselskap, seismikk og bore- og brønnservice), men har også en betydelig sysselsetting innen ingeniør- og teknologiutvikling. Hordaland er ikke like sterk på leting og utvinning siden ikke så mange oljeselskaper har sine hovedkontorer der.

Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane er også sterkt påvirket av petroleumsnæringen. De to fylkene har både baser og landanlegg, men tyngdepunktet er offshore shipping, verft og maritime utstyrsleverandører.

Nord-Norge har virksomheter av ulike typer og er på mange måter en region «på vei inn i» petroleumsalderen.

Oljenæringen har ikke - slik som vannkraften i sin tid gjorde - skapt nye tettsteder. Det at de offshoreansatte kan bo hvor som helst i landet, like gjerne på bygden som i byene, har nok virket positivt for å opprettholde noe av bosettingen i bygdene. Men det er byene og større tettsteder som har merket den største sysselsettingsveksten som har fulgt oljeindustrien. Det er i eller nær byene oljekontorene, forsyningsbasene, verksteds- og store deler av leverandørindustrien har etablert seg. Der drar oljevirksomheten nytte av relaterte virksomheter som finans og forsikring, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og maritime tjenester. I tillegg er der mange arbeidsplasser innen høyere utdanning, forskning og utvikling som er knyttet opp mot oljeindustrien, men selvsagt også mot andre næringer. Det har vært en sterk vekst i de tjenesteytende næringene i urbane strøk. Mye kompetanse og menneskelige ressurser knyttet til olje- og gassnæringen finnes derfor i de store byene.

De store industrianleggene som har blitt bygd opp i form av raffinerier, ilandførings- og prosessanlegg har ikke ført til nye tettsteder. Til det er sysselsettingsbehovet for lite. Dessuten gjør gode kommunikasjoner sitt til at det ikke er nødvendig å bo nær industrianlegget.

En ulempe med petroleumsnæringen er at det høye lønnsnivået tapper andre næringer for den mest kvalifiserte arbeidskraften. Samtidig har den høye lønnsevnen i oljeindustrien stimulert det private forbruket slik at blant annet boligprisene presses i været. En fordel med oljeinntektene er at de har bidratt til en sterk offentlig økonomi. Dette har gitt byer og tettsteder overskudd til et rikt kulturliv som har gjort dem ettertraktet å bo og leve i. Det gjelder særlig storbyområdet fra Bergen i nord til Stavanger i sør, men også småbybeltet fra Kristiansund i nord til Ulsteinvik i sør, og lengst i nord skjer det en liknende utvikling i Harstad og Hammerfest.

Billedtekst: Fra sin sokkel skuer dikteren Alexander L. Kielland over torget mot Vågen som er besøkt av cruiseskip i sommerhalvåret. Stavanger er den byen i landet som har blitt mest preget av oljevirksomheten. Fra å være en fattig by i 1960-årene, har den blitt en velpleid by preget av velstand. Stavangerregionen regnes som landets tredje største med 325 000 innbyggere. Foto: Kristin Øye Gjerde

 

<= Forrige side Neste side =>