Miljøproblematikk aktualiseres
Mens olje- og gassvirksomheten fikk stadig større betydning for Norge ble virkningene på naturmiljøet tema i den politiske debatten. Et av miljøspørsmålene gjaldt boring nord for 62. breddegrad. Argumentet mot var at oljevirksomheten i nordlige farvann ville gi langt større negative konsekvenser enn i sør siden olje blir seinere nedbrutt i kaldt vann enn i varmere farvann. Oljeutslipp ville dermed være til større skade for fugle- og fiskebestander nordpå. Senterpartiet, Venstre og SV markerte seg som motstandere mot boring nord for 62. breddegrad, mens Arbeiderpartiet og Høyre var for. I 1980 fikk de flertall i Stortinget for å starte leteboring.
Det gikk ikke lenge før det ble boret både på Tromsøflaket og Haltenbanken. Det ble gjort funn også, men tiden var ennå ikke moden for utbygging. Miljømessige hensyn måtte utredes, teknologiske løsninger utvikles, og dessuten var oljeprisen for lav til at det ville lønne seg å bygge ut. Først i 1990-årene ble de første utbyggingene satt i gang.
Både nasjonalt og internasjonalt ble de miljømessige virkningene ved bruk av fossile brensler stadig mer problematisert i 1980-årene. Ikke bare organisasjoner som Greenpeace, Bellona og Natur og ungdom ropte varsko. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, kalt Brundtland kommisjonen, satte i 1986 for alvor spørsmålet om global oppvarming på den politiske dagsorden.
De politiske myndighetene i Norge fulgte opp og Stortinget vedtok i 1989 en ambisiøs målsetting om å stabilisere utslippene av drivhusgasser i Norge på datidens nivå. Særlig bilbruken burde reduseres, og miljøskatt på bensin og diesel ble innført som et tiltak.
Den største mengden CO2-utslipp i Norge kom likevel fra installasjonene på sokkelen. 80 prosent av utslippene skyldtes bruk av naturgass som drivstoff for å produsere elektrisitet på produksjonsplattformene. Det ble stilt krav om at disse gasskraftverkene, som utnyttet bare 10 til 15 prosent av energien, måtte bli mer effektive. Myndighetene innførte CO2-avgift som et ris bak speilet for å få oljeselskapene til å investere i mer effektive gasskraftverk. Fakling av gass var i utgangspunktet ulovlig, men det ble gitt dispensasjon de første årene før det var bygd rørledninger som fraktet gassen til land. Et alternativ var å injisere naturgassen tilbake i reservoarene. Det har hatt en positiv effekt ved at det i tillegg til å ta vare på gassen, øker trykket i reservoarene og bidrar til økt utvinning. På Sleipner har det siden 1996 blitt utført et pionerprosjekt i CO2-fangst. Om lag 1 mill. tonn CO2 fra produksjonen av naturgass har blitt lagret mer enn 800 meter under havbunnen. Til tross for miljøtiltakene har CO2-utslippene på sokkelen fortsatt å stige på grunn av den sterke produksjonsveksten. Likevel har utslippsveksten fulgt en langt lavere vekstrate enn produksjonsveksten, og det viser at tiltakene tross alt nytter.