Oljekrise til fordel for Norge

Full aktivitet på boredekk. En oljeplattform er et samfunn for seg der livet består av arbeid, mat og søvn. Med 12 timers arbeidsdag blir det ikke så mye tid igjen til fritidsaktiviteter. Foto: Leif Berge/Statoil
Full aktivitet på boredekk. En oljeplattform er et samfunn for seg der livet består av arbeid, mat og søvn. Med 12 timers arbeidsdag blir det ikke så mye tid igjen til fritidsaktiviteter. Foto: Leif Berge/Statoil
Statfjord A utslep 1977. Condeep konseptet var et norsk varemerke og la grunnlaget for en hel industri i perioden 1973 til -95. Foto: Leif Berge/Statoil
Statfjord A utslep 1977. Condeep konseptet var et norsk varemerke og la grunnlaget for en hel industri i perioden 1973 til -95. Foto: Leif Berge/Statoil

I kjølvannet av krigen mellom Israel og nabolandene i 1973 oppsto en internasjonal oljekrise som førte til at olje fra et politisk stabilt område som Nordsjøen ble svært ettertraktet, særlig etter at OPEC utsatte USA og andre land som støttet Israel for oljeboikott.

Boikotten førte til at oljeprisene økte med 400 prosent i løpet av tre måneder før jul 1973 og kom opp i 11,65 dollar fatet. Verdenshandelen med olje sank, og en mengde oljetankskip måtte gå i opplag. Flere kjente norske tankskipsredere som hadde satset stort, gikk konkurs, og det førte til ordretørke ved flere større skipsverft rundt om i landet.

På samme tid pågikk utbyggingen av de første feltene på norsk sokkel i rekordtempo, og dette ga store økonomiske ringvirkninger på land. Det ble etablert forsyningsbaser og foretatt store investeringer i bore- og produksjonsplattformer, supplybåter, helikopterbaser osv. Feltutbyggingene ga grunnlag for utvikling av ny teknologi med condeep konseptet som det fremste eksempelet. De store betongplattformene var utstyrt med dekk av stål. Flere skipsverft som slet som følge av skipsfartskrisen la om til å bygge dekksmoduler til condeepdekk. Norske redere benyttet også muligheten til å legge om fra tankfart i fritt fall til drift av borefartøy, supplyskip osv.

I 1970- og 80-årene skjedde det en gradvis fornorsking av oljevirksomheten. En ting var at det ble ansatt stadig flere nordmenn i de utenlandske selskapene. En annen ting var oppbyggingen av de norske oljeselskapene med Statoil i spissen. Statoil fikk fordeler fremfor utenlandske selskaper. I 1973 ble Statoil tildelt 50 prosent av den svært lovende blokken 33/12 der Statfjordfunnet ble gjort året etter. Mobil som hadde 15 prosent eierandel i feltet, hadde erfaringen som trengtes og fikk jobben som operatør på feltet de ti første årene. I denne perioden var Statoil læregutt. Statoil fikk fram til 1985 50 prosent statseie på alle nytildelinger, og påtok seg rollen som operatør på egne felt. Statoil fikk en stadig mer dominerende stilling på norsk sokkel.

Bunntekst: «Vi må opp på de sentrale høydedrag i olje- og gassindustrien; helst før og senest samtidig med våre konkurrenter».

Arve Johnsen, konsernsjef i Statoil 1972–1987.

 

<= Forrige side Neste side =>