Nasjonal styring og kontroll

Ekofiskfeltet var det første av flere store funn i Nordsjøen. Friggfeltet ble påvist i 1971, og troen på oljevirksomheten økte i Norge. Politikere og industriinteresser begynte å bli mer selvbevisste og stilte krav om deltakelse og at nasjonen skulle tjene penger på oljevirksomheten. På den tiden pågikk «EEC-debatten» for fullt og «norsk sjølråderett» var et viktig begrep.

 

Retningslinjene for norsk oljepolitikk ble utmeislet i en innstilling fra industrikomiteen i Stortinget i 1971 kalt de ”ti oljebud”. Der ble det slått fast at det viktigste målet for norsk oljepolitikk var å sikre nasjonal styring og kontroll. Norge skulle gjøre seg uavhengig av tilførsel av råolje. For å sikre dette skulle olje og gass ilandføres i Norge. Det skulle skapes ny næringsvirksomhet basert på petroleum. Staten skulle støtte opp om et integrert norsk oljemiljø. I tillegg skulle det opprettes et statlig norsk oljeselskap for å ta seg av statens forretningsmessige interesser. I praksis ble forholdene lagt til rette for tre norske oljeselskaper: Det halvstatlige Norsk Hydro, det privateide oljeselskapet Saga og det helstatlige Statoil.

Den borgerlige koalisjonsregjeringen Borten ønsket at Norsk Hydro skulle bygges opp til å ivareta de statlige interessene. Norsk Hydro, med bakgrunn innen petrokjemi, hadde allerede en fot innenfor oljevirksomheten som deltaker i Petronordgruppen. I all hemmelighet kjøpte Borten-regjeringen aksjer i Hydro i 1970, slik at staten ble majoritetseier. Den statlige andelen økte fra 47 prosent til 51 prosent. Men det var politisk uenighet om det var Hydro som skulle fungere som statens redskap.

I 1971 gikk Borten-regjeringen i oppløsning som resultat av indre slitasje, hovedsakelig i EEC-spørsmålet, og Arbeiderpartiet kom til makten. Bratteli-regjeringen ønsket å satse på et hundre prosent statsoljeselskap som kunne sikre økonomisk, politisk og operativ kontroll over nasjonens oljevirksomhet. Dette vant tilslutning i Stortinget, og vedtaket om opprettelsen av Statoil ble fattet 14. juni 1972. Statoil skulle lære Norge å ta i bruk og utvikle oljeteknologien. Norsk verkstedsindustri skulle få oppdrag som kunne skape ringvirkninger i form av arbeidsplasser på land.

Stortinget vedtok samtidig å opprette et Oljedirektorat for å ta hånd om statens forvaltningsmessige ansvar. Oljedirektoratet skulle samle inn og bearbeide geologisk og geofysisk materiale fra norsk sokkel, kontrollere at oljevirksomheten fulgte lover og forskrifter og at sikkerhet og arbeidsmiljø på sokkelen ble ivaretatt.

Det politiske ansvaret for oljesakene lå i en egen avdeling i Industridepartementet, men fra 1978 ble ansvaret overført til et eget olje- og energidepartement. Denne delingen av makt og myndighet innen oljevirksomheten med et statlig oljeselskap, et oljedirektorat og et olje- og energidepartement kalles «den tredelte norske petroleumsmodellen».

 

<= Forrige side Neste side =>