Vakt og glass

Sjøfolk i ferd med å heve ankeret ved hjelp av et gangspill. På seilskipene var lite av arbeidet automatisert. Kroppsarbeidet ble imidlertid lettet ved hjelp av taljer og spill. Foto: NMM.
Sjøfolk i ferd med å heve ankeret ved hjelp av et gangspill. På seilskipene var lite av arbeidet automatisert. Kroppsarbeidet ble imidlertid lettet ved hjelp av taljer og spill. Foto: NMM.
Tradisjonelt ble døgnet til sjøs inndelt i seks vakter på fire timer hver. Se full billedtekst under.
Tradisjonelt ble døgnet til sjøs inndelt i seks vakter på fire timer hver. Se full billedtekst under.

Vaktsystemet om bord regulerte hele livet til sjøs. Det kunne variere litt hvordan vaktene var ordnet etter hvor stor besetningen var. Men i hovedsak var systemet som dette: Mannskapet ble delt inn i to vakter, styrbord og babord vakt. Døgnet var delt i seks vakter, hver på fire timer (igjen oppdelt i åtte ”glass”). De to vaktlagene gikk annenhver vakt. Men ofte ble de to ettermiddagsvaktene slått sammen, slik at man fikk en lang vakt fra klokken 12 til klokken 20. På grunn av vaktsystemet ble det lite sammenhengende søvn. I tillegg kunne man purres ut også på frivakten dersom det var behov for en ekstra hånd i forbindelse med driften av skipet. Slike ”allemannsjobber” kunne være å vende skipet eller å berge seil.

Kokk/stuert og noen av håndverkerne om bord, som seilmaker og tømmermann, var såkalte dagmenn. Det betydde at de ikke var en del av vaktordningen, men arbeidet om dagen og sov om natten. Men også de kunne purres når det var behov.  

Nederste bilde:

Tradisjonelt ble døgnet til sjøs inndelt i seks vakter på fire timer hver. Hver vakt besto igjen av åtte ”glass”, altså halvtimer. Timeglasset ble snudd hver halve time og det ble da ”slått glass” i skipsklokken. Her er et timeglass fra Norsk Maritimt Museums samling. Foto: Beate Kjørslevik, NMM.

<= Forrige side Neste side =>