En nasjonal minoritet

Romanifolket er en av fem nasjonale minoriteter i Norge. Denne statusen fikk de i 1999, da Norge ratifiserte Europarådets rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter. Gjennom konvensjonen er Norge forpliktet til å legge til rette for at de nasjonale minoritetene kan bevare sin kultur. Partene forplikter seg til å fremme de forutsetninger som er nødvendig for at personer som tilhører nasjonale minoriteter, kan bevare og utvikle sin kultur, samt bevare de grunnleggende bestanddelene av sin identitet, det vil si deres religion, språk, tradisjoner og kulturarv. De andre nasjonale minoritetene i Norge er jøder, kvener, rom og skogfinner. De fleste reisende opplever seg som en særskilt minoritet, og de har av storsamfunnet alltid blitt behandlet som det. De har en felles historisk bakgrunn, et eget språk, romani, egne tradisjonelle yrker og en levemåte der reising, samhold og slektsfølelse er sentrale trekk.

Romanifolket er den offisielle betegnelsen. Men de omtaler seg selv som reisende, vandriar eller romani. I dette heftet vil de bli omtalt som romanifolket, reisende og båtreisende. Begrepet romanifolket viser til opphav og språk, mens reisende viser til levesett.

Fellesnavnet omstreifer ble mye brukt i lover og offisielle dokumenter på 1800-tallet og langt ut på 1900-tallet. ”Fant” og ”splint” har blitt brukt som og oppfattes som skjellsord. Ordene oppleves som diskriminerende av romanifolket, og bør i dag ikke lenger brukes i noen sammenhenger. ”Tater” brukes av og om romanifolket på Østlandet og i Trøndelag.

<= Forrige side Neste side =>