6000 år helleristning av hval ved Skogerveien i Drammen. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Oslo 1934 (se full tekst nedenfor)
Helleristninger av hval er iblant så godt utført at vi nesten kan fastslå hvilken art som er avbildet. Bildene indikerer at hval må ha vært ansett som en meget viktig ressurs, noe som bekreftes både gjennom store mengder fragmenter av hvalknokler i avfallsdynger og av gjenstandsfunn på kystboplasser. Slike funn og helleristninger finner vi kysten rundt, like fra Skogerveien ved Drammen til Høybukt i Sør-Varanger.
Analyser viser at den hyppigst fangede arten var kvitnos, en tre meter lang tannhval. Dertil er det bl.a. funnet rester av nise, men også fragmenter av større hvaler, bl.a. spermhval. Spermhvaler strander forholdsvis hyppig, så det er ingenting i veien for at dette er dyr man har funnet i strandkanten. Det meste av vår kyststripe var befolket senest innen utgangen av eldre steinalder, ca. 4000 f.Kr. På dette tidspunkt kjente fangstfolk harpunen. De eldste typene var av skifer, horn eller bein.
Omfattende bruk av jern til harpuner finner vi ikke før i løpet av folkevandringstiden, midt i det første årtusen av vår tidsregning. Harpunene hadde enten faste eller bevegelige mot-haker, men de eldste formene er avgjort for spinkle til å ha vært benyttet mot store eller middels store hvalarter. Bruk av harpun mot sjøpattedyr må i forhistorisk tid ha begrenset seg til fangst av sel, kanskje også småhval.
Den tradisjonelle norske harpunen til dette formål er en skutel med roterende hode. Antall funn av harpuner står imidlertid ikke i noe rimelig forhold til mengden av hval som har blitt utnyttet. Det kan peke i retning av at man i stor grad har benyttet andre metoder enn harpunen, også mot mindre byttedyr.
Billedtekst: I slutten av mai 1930 ble det oppdaget et helleristningsfelt ved Skogerveien i Drammen. Det ligger 67 meter over havet og omfatter både land- og sjødyr. Ristningene dateres til eldre steinalder, ca. 6000 år gamle. Den avbildede hvalen er 242 cm lang og tilhører delfinfamillien. Etter Eivind S. Engelstad: Østnorske ristninger og malinger av den arktiske gruppe. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Oslo 1934.
