Havrallarene fra Sunnmøre.

Vanskelige landingsforhold var en stor utfordring for fyrbyggerne.  Foto: Dalsfjord Fyrmuseum (se tekst og lenke nedenfor).
Vanskelige landingsforhold var en stor utfordring for fyrbyggerne. Foto: Dalsfjord Fyrmuseum (se tekst og lenke nedenfor).

At byggingen av et nytt steintårn på Runde fyrstasjon i 1825 skulle være opphav til et gedigent vendepunkt i fyrvesenets historie og prege etaten de neste 100 årene, høres kanskje usannsynlig ut. Likevel vil vi hevde at så var tilfelle. Ukjent av hvilken grunn, var det en gruppe unge arbeidsfolk fra Dalsfjord i Volda på Sunnmøre som fikk jobben med å reise steintårnet på Runde. Fyrvesenet var svært tilfreds med sunnmøringenes innsats, og da man over ti år senere skulle i gang med omfattende arbeider, tok man kontakt med gjengen fra Volda.

Det trengtes folk til bygging av sjømerker og fyrstasjoner så vel som fortøyningsringer (som i en 50 års periode ble en oppgave for fyrvesenet, før havnevesenet tok over igjen). Sunnmøringene takket for tilliten, og tok med sønner, naboer og nevenyttige folk fra bygdene omkring. Slik ble arbeidslag dannet, og fyrbyggeryrket gikk i arv i familier. I flere generasjoner utgjorde fyrarbeiderne fra bygdene på Sunnmøre, eller ”havrallerne” som de også er blitt kalt, brorparten av fyrvesenets arbeidslag.

Fortsatt finnes etterkommere av pionerene i Kystverket. Om bakgrunnen for hvorfor fyrvesenet fortrakk Sunnmøringene het det at "De har gjennemgaaende været flinke, jevnt flittige og meget nøkterne folk, vel disciplinerte og, ihvertfald hittil [1923], fordringsløse og lette at omgaaes og behandle. Da de dessuten staar utenfor fagorganisationene, har fyrvæsenet sluppet forholdsvis let fra de mange vanskelige arbeiderspørsmaal". Vi så innledningsvis at de var vel sparsommelige under byggingen av Ryvarden fyrstasjon, noe de fikk ord på seg for å være privat også: ”Dei mest nøysame kom heim med meir smør i øskjene enn dei hadde med seg på utferdene. Dei lurte seg sjølve med å skrape av smøret dei først hadde lagt på, og då følgde det jamnast med noko av brødsmulane attende i smørøskja”.

Etter at Fyrdirektoratet ble opprettet i 1841 ble flere parallelle arbeidslag opprettet, og en storstilt utbygging av navigasjonshjelpemidler ble igangsatt. Noen lag bygde varder og ulik sjømerker, mens andre slo ned fortøyningsringer. Hovedsatsningen i førtiårsperioden frem til tidlig på 1880-tallet, var imidlertid oppføringen av over hundre bemannede fyrstasjoner.

Arbeidsforholdene i fyrvesenet var tøffe uansett hvilken oppgave man var satt til. Av en arbeiders dagbok får vi høre at man hele tiden stod i fare for represalier dersom man ikke oppførte seg ordentlig ”saavel paa Arbeidsstedet selv, som når vi andetssteds ere henskikkede i samme Anliggende, ikke drikke os fulde eller yppe Klameri, da vi i saa Fald, ligesom ogsaa for Dovenskab underkaste os den Straf som Bestyreren paalægger os”.

Billedtekst: Vanskelige landingsforhold var en stor utfordring for fyrbyggerne. Foto: Dalsfjord Fyrmuseum

  <= Forrige side Neste side =>