Kimen til et havnevesen.

I mange uthavner var det behov for kaier, moloer og fortøyningsfester.  Maleri av Hans Gude. Norges Rederiforbund.
I mange uthavner var det behov for kaier, moloer og fortøyningsfester. Maleri av Hans Gude. Norges Rederiforbund.

Etter opprettelsen av Losvesenet meldte det seg raskt krav til bedre havneforhold. Den første overlosen i det sønnenfjelske Norge, Gabriel Christensen, ble sjokkert over de dårlige havnene han så under sine inspeksjonsreiser. På bakgrunn av sine befaringer tok han initiativ til at alle tollsteder måtte ansette sin egen havnefogd. Christensen nøyde seg ikke med det, men utformet også et forslag til instruks for havnefogdene, for han tilla disse stillingene stor betydning; ”Thi det er gandske vist og sanhed at om haufne fogderne hafde Vel oppaszet Deris Embede, Da hafde haufnerne været udj Lang bedre Stand endsom de forefindes”.

Det ble laget en enkel forordning av 16. september 1735 som skulle vise seg å være en milepæl i etableringen av et havnevesen i Norge. Den slo fast at hvert kjøpested skulle ha sin egen Havnekommisjon, som skulle ta seg av den administrative styringen av havnen. Kommisjonen skulle foruten havnefogden bestå av stedets magistrat eller byfogd, losoldermann og en borger.

En viktig oppgav var å forhindre forfall i havnen – påse at fortøyningsringer var intakte og iverksette mudring etter behov. Havnefogden rapporterte til stattholderen, som i sin tur forholdt seg til admiralitetet i København. Havnene var altså klart underlagt en statlig styring, selv om den hadde en lokal forankring.

  <= Forrige side Neste side =>