Losplikt.

Den første norske navngitte losen finner vi i biskop Aslak Bolts jordebok fra 1430, nemlig Halldor leidsagari Roaldson. Her ser vi fortsatt at den gamle middelalderske benevnelsen på losyrket brukes. Betegnelsen los ble mer vanlig fra 1500-tallet, og regelverket for losvirksomheten ble noe mer utviklet, selv om det fremdeles fremstod som ufullkomment og ganske fremmed i forhold til dagens regelverk. For eksempel var straff og konsekvenser av feil gjort i tjenesten forbundet bokstavlig talt med spørsmål om liv og død.

I Kong Fredrik II’s forordning av 9.mai 1561 heter det for eksempel at dersom en los lot seg hyre, og skipperen får skade på skip eller gods – som følge av forsømmelse eller uerfarenhet – er losen pliktig å bøte all skade. Hvis han ikke makter å betale skaden, har skipperen makt over losens liv. Det som imidlertid er mest interessant å merke seg ved nevnte forordning av 9.mai 1561, er at det for første gang i Norge blir innført en slags losplikt – dog begrenset til å gjelde i ”lodsmannens farvann”. En ny versjon av Losloven kom i en ny forordning av 1687, uten at denne innebar noen særlig modernisering.

  <= Forrige side Neste side =>