Vede-varsling og vraking

Fra Olaus Magnus, 1555.
Fra Olaus Magnus, 1555.

Bål er også blitt brukt til varsling og mobilisering i ufredstid. Ifølge Snorre ble det allerede på 900-tallet organisert et militært varslingssystem med veder langs kysten. Vedene var store pyramideformede bål reist av stokker som var plassert på de beste utsiktspunktene i landskapet. I ufredstid ble det utkommandert vedevakt som hadde ordre om å sette veden i brann om de så fientlige skip nærme seg. Når veden sto i brann, var det et signal til mobilisering av leidangsflåten, samtidig som varselet ble sendt videre til de omkringliggende vedevaktene som lå i syns avstand. På 1200-tallet var dette systemet så utbygget at krigsvarsel kunne sendes fra lengst sør til lengst nord i landet i løpet av sju dager.

Etter svartedauen ble vedesystemet rekonstruert og holdt i hevd fram til 1800-tallet, da det ble avløst av den optiske telegrafen. Sitat Christian Quart, 1628: ”Desligeste ville Vi, at Strandvagt og Baale, paa de fornemste og farligste Steder flittig skulle anordnes”

Vraking.
Det finnes også historier, både fra Norge og andre land om at bål og lyssignaler fra land er blitt brukt i helt andre hensikter enn å berge liv og last. Drivgods fra forsliste skip kunne være en viktig inntektskilde for folk langs kysten i tidligere tider. Fra Lista i Vest-Agder berettes det for eksempel at en i gammel tid skal ha bundet stenger med lykter til hester som ble ledet langs stranden i nattemørket for å illudere lanterner fra skip, slik at andre passerende skuter ble lurt på land.

  <= Forrige side Neste side =>