Svingninger i markeder og ressurser

Scholeus stikket fra 1588.
Scholeus stikket fra 1588.

Skal vi peke ut en hovedlinje i norsk fiskerihistorie, må det bli svingningene og usikkerheten. Næringen er aldri stabil og jevn, svingningene er det eneste sikre. Svingningene gjelder både på ressurssida og på markedssida. Fra slutten av 1500-tallet var det foreløpig slutt på de gode tidene i fiskeriene i Norge. Nå gikk svingningene den andre veien. Fiskerinæringen var på vei inn i sin første markedskrise. Folketallet var på kraftig opptur over hele Europa med sterk etterspørsel etter jord og stigende priser på jordbruksprodukter. Fiskerne fikk nå mindre korn i bytte mot tørrfisken sin. Norsk fisk møtte også alvorlig konkurranse fra andre land for første gang.

Christoffer Columbus hadde funnet veien til Amerika, og de rike fiskefeltene ved Newfoundland var begynt å bli utnyttet. Salt var blitt billigere, og tørrfisken møtte konkurranse fra saltfisk og etter hvert også klippfisk. Religionen spilte også inn denne gangen. Opprøret til Martin Luther og gjennomføringen av reformasjonen hadde ført til at bestemmelsene om faste hadde forsvunnet i de protestantiske landene, med de følgene det fikk for etterspørselen etter den norske tørrfisken.

Ofte kan det være slik at svingninger i markedsprisene og ressursmessige svingninger utjevner hverandre, med lite fisk kan prisen gå opp og kompensere for lave fangster. På 1600-tallet gikk det ikke slik. Markedskrisa falt faktisk sammen med ei ressurskrise, den første vi kjenner til i Norge. Vi finner beretninger om svart hav, nød og sult fra prester og andre øvrighetspersoner. Folk flyttet fra den ytterste kysten og inn til områder der vilkårene for å drive jordbruk var bedre. Årsaken til at de ikke fikk like store fangster som før kjenner vi ikke, men vi regner med at endringer i klimaet har hatt avgjørende betydning.

Dette var ei tid med et kaldt værlag, klimaforskerne snakker om den lille istid. Vi vet at havtemperatur og saltholdighet er bestemmende for gytevandringen og gytingen til torsken. Sannsynligvis fant gytingen nå sted på områder som ikke var tilgjengelige for fartøy- og redskapsteknologien fiskerne rådde over på denne tida. Men det kan også tenkes at klimaforholdene påvirket selve gyteresultatet i negativ retning.

Billedtekst: Bergen sto helt sentralt i tørrfiskhandelen, enten konjunkturene i geskjeften gikk opp eller ned. Dette håndkolorerte kobberstikket fra 1588, signert Hieronymus Scholeus, er kjent som den første avbildning av byen. Legg merke til våpenskjoldet til høyre der tørrfisken er utstyrt med krone.  
 
<= Forrige side Neste side =>