En eventyrlig vekst

Fiskeriminister Jan Henry T. Olsen som hentet frem foret som reguleringsverktøy. Tegning: Norsk Fiskeoppdrett  (se fullstendig tekst nedenfor)
Fiskeriminister Jan Henry T. Olsen som hentet frem foret som reguleringsverktøy. Tegning: Norsk Fiskeoppdrett (se fullstendig tekst nedenfor)

Krisen i havbruksnæringen tidlig på 1990-tallet, konkursen i FOS og endringene i loven om oppdrett i 1991 skapte grunnlag for en restrukturering av næringen. Men det var nokså avgjørende for denne prosessens forløp at havbruksnæringens vekstkraft ble gjenreist, og at markedet kunne ta unna en voksende produksjon av oppdrettslaks til regningsvarende priser, ikke bare fra Norge, men fra konkurrerende oppdrettsnasjoner. Produksjonsveksten etter krisen overtraff de dristigste forventningene.

I 1991 var forholdene så kaotiske at det ikke foreligger pålitelige tall for produksjonen av laks og ørret i Norge. I 1992 ble det solgt 132 000 tonn laks og ørret fra norske merder, og i 1995 var doblingen et faktum med 264 000 tonn. Veksten flatet så litt ut, men i 2003 var kvantum igjen doblet – 586 000 tonn. Veksten fortsatte, og de siste tilgjengelige tallene viser 935 000 tonn i 2009, en stigning på nesten 60 prosent fra 2003. Disse tallene for produksjonen viser at den store krisen raskt ble overvunnet.

Markedet var i stand til å ta unna betydelig større kvanta enn i 1990/91, og den norske produksjonen ville trolig ha vokst enda raskere om markedsmulighetene kunne ha vært utnyttet fullt ut i årene etter 1992. På grunn av den stadig overhengende trusselen om straffetiltak mot import av norsk laks og ørret fra EU – det langt viktigste markedet for norsk havbruk – måtte norske oppdrettere finne en balanse mellom ekspansjon og avsetning som gjorde at de gjentatte dumpinganklagene ikke resulterte i vedtak om straffetoll eller minstepriser som var urimelig høye.

I regi av NFF ble det oppfordret til «fôrstopp» i 1992, 1993 og 1995 for å begrense utbudet av laks. Ikke alle oppdrettere fulgte parolen, og senhøstes 1995 grep fiskeriministeren til hjemmelen i oppdrettsloven av 1991 for å pålegge fôringsstopp og seinere til å fastsette fôrkvoter. I forhold til kostnadsutviklingen i Norge var minsteprisen satt for høyt, slik at norske oppdrettere ikke kunne nytte sin konkurransekraft fullt ut. For bearbeidingsbedriftene i Norge var det videre et tilbakesteg at EU innførte minstepris også for filet.

Det var skotske oppdrettere som førte an i felttoget mot norsk laks, og de produserte bare en tidel av all oppdrettslaks i skotske farvann. De resterende 90 prosent sto norske selskaper for. Etter at Norge brakte saken inn for WTO og fikk medhold, besluttet ministerrådet i EU å oppheve straffetiltakene mot oppdrettslaks fra Norge med virkning fra 20. juli 2008. Kampen for å beholde markedsadgangen til EU – vårt hovedmarked – fikk utvilsomt virkning for produksjonsutviklingen i laksenæringen i Norge. Hvor mye dette hemmet veksten lar seg likevel ikke tallfeste med sikkerhet.

Den sterke produksjonsveksten fra 1992 til 2008 skyldtes ikke primært tildeling av nye konsesjoner. Det skjedde ingen nye konsesjonstildelinger mellom 1989 og 2002. I 2002 ble det tildelt 40 matfiskkonsesjoner, og 50 til året etter. I 2009 fulgte en ny runde med tildeling av 65 konsesjoner. Fra 1992 til 2008 økte produksjonen av laks og ørret med godt 600 prosent. I samme tidsrom økte antall konsesjoner i drift bare med rundt 23 prosent.

Volumbegrensningen per konsesjon lå fast på 12 000 m3, men det var også fastsatt tak på fisketettheten i merdene (biomasse), og fra 1996 til 2005 var det i tillegg fastsatt fôrkvoter som riktignok ble økt noe år om annet. Antallet konsesjoner med volumgrense sammen med regler for biomasse og fôrkvoter satte en grov ramme for produksjonsutviklingen.

I 2005 ble fôrkvoter som reguleringsverktøy forlatt, og samtidig ble maksimal tillatt biomasse (MTB) eneste avgrensing av konsesjonen. For de aller fleste konsesjonene betydde det 780 tonn MTB – bare konsesjoner i Troms og Finnmark fikk 900 tonn. I alt er det regnet med at overgangen til MTB ga oppdretterne anledning til en økning av produksjonen på 30 prosent.

Om vi legger noe til for at oppdrettere tøyde regelverket, er det likevel helt på det rene at vi må søke andre faktorer enn flere og større konsesjoner som forklaring på den enorme produksjonsveksten i oppdrett av laks og ørret fra 1992 til 2008.

Billedtekst: Lovendringen i 1991 åpnet for å bruke fôret som reguleringsverktøy, og det var fiskeriminister Jan Henry T. Olsen som hentet dette virkemidlet ut av verktøyskrinet for å styre produksjonsutviklingen. Aldri hadde styringen av næringen vært like stram som i «fôrkvoteæraen», og fiskeriministeren ble syrlig omtalt som «oppdrettssnæringens arbeidende styreformann». Tegning: Norsk Fiskeoppdrett

  <= Forrige side Neste side =>