Smått ikke lenger godt

 Billedtekst 1: Røkterne måtte ty til handmakt i pionertida. Her fôrer Jakob og Kjell for hånd på familiens anlegg i Øygarden. Bildet er tatt på 1970-tallet. Foto: Blom Fiskeoppdrett AS
Billedtekst 1: Røkterne måtte ty til handmakt i pionertida. Her fôrer Jakob og Kjell for hånd på familiens anlegg i Øygarden. Bildet er tatt på 1970-tallet. Foto: Blom Fiskeoppdrett AS

Grunnstrømmen i norsk politikk gikk mot deregulering og liberalisering. Som tidligere nevnt hadde Høyre ønsket en mer vidtgående liberalisering av oppdrettsloven i 1985, men her var det koalisjonspartnerne, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, som satte bremsene på. Konsesjonssystemet, lokalt eierskap og eierbegrensningen fikk leve videre – det siste riktignok noe svekket av dispensasjonsadgangen. For settefiskanlegg var det fritt fram når søknaden tilfredsstilte kravene. Frisleppet av settefiskproduksjonen kom, som alt nevnt, til å få en viss betydning for den produksjonsveksten som medvirket til krisen i norsk laksenæring mot slutten av 1980-tallet.

Konkurser og refinansieringer kom til å aktualisere spørsmålet om næringens utvikling var tjent med at bestemmelsene om lokalt eierskap og de strenge eierbegrensningene ble opprettholdt. I praksis skjedde det en glidning på grunn av at det ofte var vanskelig å finne nye eiere lokalt med kapital og kompetanse til å overta konsesjonen til personen eller selskapet som hadde måttet gi opp. En forsiktig gradvis uthuling av bestemmelsene om eierskap ble resultatet. Etter hvert som krisen fikk større nedslag, modnet også tanken om en radikal endring av rammevilkårene.

Allerede sommeren 1989 la stortingsrepresentant Nils O. Golten (H) fram forslag om at konsesjon på oppdrett av laks og ørret skulle tildeles alle som tilfredsstilte kravene, dvs. at anlegget ikke forurenset, ikke hindret ferdselen og imøtekom de veterinære kravene. Forslaget ville åpne for en radikalt annerledes struktur i oppdrettsnæringen, og det var for vidtgående til å oppnå flertall i Odelstinget. Men som fiskeriminister i regjeringen Syse førte Svein Munkejord oppmykingsbestrebelsene videre i sitt departement. Nå kom også tyngre aktører på banen. Næringsdepartementet nedsatte Næringslovutvalget, og et av utvalgets forslag var å oppheve oppdrettsloven.

Også Finansdepartementet graviterte i samme retning. Svein Munkejord rakk ikke mer enn å forberede jordsmonnet før han i november 1990 ble avløst av Oddrun Pettersen i Gros tredje regjering. Arbeiderpartiet hadde nå skiftet standpunkt. Høringsnotatet med bare et par ukers svarfrist ble sendt ut i midten av mars 1991. Essensen i utkastet var: Kravet om lokal tilhørighet for majoritetseiere ble foreslått opphevet, og det skulle åpnes adgang til å være majoritetseier i flere anlegg. Notatet åpnet imidlertid for et nytt reguleringstiltak, nemlig å bruke fôret som produksjonsregulator.

NFF og FOS som talerør for næringen gikk hardt ut mot den knappe høringsfristen og mot opphevingen av kravet om lokal eiertilhørighet. Dersom lokal eiertilhørighet fortsatt ble opprettholdt, ville de kunne akseptere at det ble åpnet for eiermajoritet i flere anlegg. Igjen var det ønsket om at de som alt var innenfor skulle få tilstrekkelige vekstmuligheter – samtidig som døren ble holdt lukket for industri- eller storkapitalen uten hjemstavnsbånd til lokalsamfunnet – som dominerte i næringsutøvernes organisasjoner.

De nådde ikke fram med sine innvendinger. Det gjaldt også motstanden mot lovfesting av mulige fôrkvoter som produksjonsregulator. Med den lille innrømmelsen at myndighetene ble gitt adgang til å begrense antall anlegg som en eier kunne ha, ble arbeiderpartiregjeringens forslag halt i land med skiftende flertallskonstellasjoner.

Bak denne snuoperasjonen i Arbeiderpartiet lå erkjennelsen av at oppdrettsnæringen hadde et stort kapitalbehov om den skulle komme over krisen og utvikle seg videre. Det kunne best skje ved at kapitalsterke selskaper fikk hånd om flere konsesjoner og dermed også et større produksjonsvolum. Den store visjonen var de såkalte lokomotivene som skulle trekke næringen videre og bl.a. være i stand til å hente inn kapital på børsen.

  <= Forrige side Neste side =>