Voksesmerter

Forbruk av antibakterielle midler 1987 - 2001. Kilde: Havbruksrapport 2003, Havforskningsinstituttet
Forbruk av antibakterielle midler 1987 - 2001. Kilde: Havbruksrapport 2003, Havforskningsinstituttet
Oppblomstring av giftige alger på Sørlandet i 1988. Foto: Norsk Fiskeoppdrett (se fullstendig tekst nedenfor)
Oppblomstring av giftige alger på Sørlandet i 1988. Foto: Norsk Fiskeoppdrett (se fullstendig tekst nedenfor)

Nye konsesjoner og utvidet merdvolum per konsesjon bidro sjølsagt til produksjonsveksten, men fjerning av flaskehalser i etableringer av anlegg og utnyttingen av dem bidro i høy grad også. På to felt spilte liberaliseringen inn. For det første ble kredittmarkedet langt friere, og bankene ble mer enn villige til finansiere nye oppdrettsanlegg. I tillegg kom betydelig kredittilførsel fra fôrprodusentene. Det var ikke lenger noen kredittrestriksjoner som hindret eller sinket steget fra konsesjonsinne- haver til lakseprodusent. En ganske annen sak er at bankenes interesse for oppdrettsnæringen gjorde at mange anlegg ble bygd uten at eierne hadde noen solid buffer av egenkapital i møtet med fallende priser, sviktende lønnsomhet og tap som skyldtes alt fra algeoppblomstring til sykdomsangrep.

Tidlig på 1980-tallet var mangelen på smolt en årsak til at veksttakten ble noe redusert, men ved endring i lovgivningen i 1985, som fastholdt konsesjonsplikt for matfiskanlegg av laks og ørret, ble produksjonen av settefisk faktisk gitt helt fri. Frisleppet, mangelen på smolt og utsiktene til stor fortjeneste på kort sikt utløste en veritabel investeringsbølge i nye settefiskanlegg, og i 1989 var nok utvidelsen av smolttilbudet sterkt medvirkende til produksjonsøkningen av matfisk. Veksten fra 1987 til 1990 var formidabel - det var tale om en tredobling fra 56 000 til 169 000 tonn.

Samtidig fikk næringen betydelige sykdomsproblemer, og forbruket av antibiotika nådde et nivå som sammen med annen forurensning fra anleggene og rømming fra merdene var i ferd med å stemple næringen som miljøversting. I opinionen hadde næringen et meget frynset omdømme ved utgangen av 1980-årene.

Produksjonsveksten i havbruksnæringen førte til prisfall på laksen. Laks var ikke lenger et produkt bare for de velhavende. Den var langt på vei blitt hverdagsmat for brede grupper i mottakerlandene. Dette innebar at eksport og markedsbearbeiding måtte rette seg mot nye kundegrupper. Norsk oppdrettslaks gjorde nå sitt inntog i kjøle- og frysediskene i de store matvarekjedene. Dette stilte nye krav til eksportørene som måtte være i stand til å levere store kvanta regelmessig, og det ga konkurransefordeler for de eksportørene som kunne knytte faste forbindelser med mange leverandører.

Norsk oppdrettslaks møtte nå konkurranse fra oppdrettere i utlandet. Norsk kapital og ekspertise var involvert i oppbyggingen av lakseoppdrett utenlands. For større norske selskap var investeringer i utlandet en måte å komme inn i eller utvide produksjonen på så lenge de ikke oppnådde konsesjon eller økt konsesjonsvolum her hjemme. Norske interesser var altså med på å bygge opp konkurrerende foretak i utlandet. I tillegg var det mot slutten av 1980-årene en ganske betydelig stigning i fangsten av vill laks – først og fremst stillehavslaks. Summen av dette ble et betydelig prisfall. Det skjedde i to etapper – fra 1985 til 1986 og fra 1987 til 1989. I faste kroner dreide det seg om halvering av lakseprisen på første hånd fra 1985 til 1989. Samtidig forsvant også så godt som hele prisforskjellen mellom laks og regnbueørret.

Det er ingen tvil om at tilstanden i havbruksnæringen var kriseartet mot slutten av 1980-tallet. En rekke bedrifter, matfisk- som settefiskprodusenter, fikk store problemer med å holde hodet over vannet. Kombinasjonen av prisfall og alvorlige sykdomsutbrudd var i mange tilfeller dødbringende. Flere konkurser inntraff i 1988 og 1989, men det var bare toppen av isfjellet. Langt flere levde videre på kreditorenes nåde. Det betydde bare en kortvarig utsettelse idet bankene fikk mer enn nok med å redde sine egne skinn da store tapsavskrivinger måtte tas. Kredittekspansjonen endte med en tilstramming som skulle få vidtrekkende følger for havbruksnæringen.

Billedtekst 2: Oppblomstring av giftige alger på Sørlandet i 1988 utløste panikk også i Hordaland. Det gjaldt å komme seg unna. Bildet viser to oppdrettsanlegg under slep på Byfjorden ved Bergen. Til alt hell nådde ikke algene så langt nord som til Hordaland. Foto: Norsk Fiskeoppdrett

  <= Forrige side Neste side =>