Fordeling av knapt gratisgode

Fiskeriminister Thor Listau var mannen bak den begynnende liberaliseringen av oppdrettsregimet ved frisleppet av settefiskproduksjonen i 1985. Foto: Norsk Fiskerinæring  (se fullstendig tekst nedenfor)
Fiskeriminister Thor Listau var mannen bak den begynnende liberaliseringen av oppdrettsregimet ved frisleppet av settefiskproduksjonen i 1985. Foto: Norsk Fiskerinæring (se fullstendig tekst nedenfor)
Fiskeriminister Bjarne Mørk Eidem. Foto: Norsk Fiskerinæring  (se fullstendig tekst nedenfor)
Fiskeriminister Bjarne Mørk Eidem. Foto: Norsk Fiskerinæring (se fullstendig tekst nedenfor)

Tilstrømningen til næringen var sterk i andre halvdel av 1970-årene, og hensynet til balansen mellom produksjon og marked gjorde at det ble iverksatt konsesjonsstopp i 1978 mens søknadsbunkene ble saumfart. I 1980 var det tildelt i alt 426 matfiskkonsesjoner (den sjøbaserte fasen til forskjell fra den ferskvannbaserte produksjonen av smolt alias settefisk) for laks og ørret, men bare vel 300 anlegg (307) drev produksjon, og 256 hadde dette året slaktet laks eller ørret. Det var altså en stor reserve av konsesjoner som av ulike grunner ikke hadde nådd fram til produksjonsfasen. Det var sterk pågang for å komme inn i næringen, og det kom flere konsesjonsrunder på 1980-tallet, den første i 1981. Søknadsmengdene var så store at bare et fåtall søkere slapp gjennom nåløyet. I tildelingsrundene på 1980-tallet var det 12 til 14 ganger så mange søkere som det var utlyste løyver.

I dette tiåret dominerte helt klart distriktspolitiske hensyn ved konsesjonstildelingene. Den nye næringen skulle bidra til å styrke de næringssvake områdene langs kysten. Det var hovedmålsettingen. Med flere konsesjonstildelinger ville produksjonen øke, men det er ikke lett å finne ut om og i hvor stor grad hensynet til balansen mellom produksjon og marked spilte inn ved dimensjoneringen av konsesjonspakkene. Det er grunn til å peke på at det i alle fall ikke skjedde noen inngående analyser av produksjonskapasitet og markedsmuligheter forut for fastsettelsen av antallet konsesjoner eller merdvolum.

I den første runden i 1981 fikk de tre nordnorske fylkene 52 av 54 konsesjoner for matfiskanlegg for laks og ørret. I den neste i 1983/84 havnet 52 av 100 matfiskkonsesjoner i Nord-Norge og 47 av 150 i tildelingen i 1985. Dertil kom en tildeling på 30 konsesjoner til Nord-Troms og Finnmark i 1989. Konsesjonsrundene på 1980-tallet førte til at oppdrett av laksefisk ble spredt over hele kysten fra Åna-Sira til grensen mot Sovjet. Denne distriktsprofilen vakte reaksjoner innad i NFF der oppdretterne i pionerområdene på Vestlandet og i Sør-Trøndelag følte seg forfordelt. I noen grad ble dette motvirket ved at alt etablerte anlegg fikk økt merdvolum.

I 1981 var konsesjonene på 3000 m3 merdvolum – i 1983/84 ble dette økt til 5000 m3 og til 8000 m3 i 1985. Ved disse tildelingene ble en rekke eldre anlegg gitt anledning til å utvide sin produksjonskapasitet, og dermed var grunnlaget lagt for en meget sterk vekst i produksjonen. NFF mente det ble tildelt for mange matfiskkonsesjoner, men det ble ikke tatt hensyn til innvendingene fra det holdet.

Kapasiteten ble ytterligere økt høsten 1988 da maksimum merdvolum ble fastsatt til 12 000 m3. Kreative oppdrettere klarte å gjøre merdene større enn tillatt, og dessuten ble de rett ofte fylt til trengsel. Intensjonene til fiskeriminister Mørk Eidem om at volumøkningen skulle gi større tumleplass og dermed bedre fiskevelferd, viste seg mer fromme enn realistiske. At kapasiteten økte sterkt, er hevet over tvil, men det er vanskelig å fastslå hvor stor økningen ble. Den faktiske produksjonsveksten kan i det minste gi en pekepinn om kapasitetsveksten.

Veksten på 1970-tallet var tross alt meget beskjeden om vi sammenligner med 1980-tallet. De 8000 tonn i 1980 var blitt til 35 000 i 1985 og nesten 170 000 i 1990. Det skjedde en sterk forskyvning rent geografisk. Verdimessig hadde de tre fylkene som lå på topp i 1980 med 70 prosent, bare en andel på 44 prosent i 1990. Hordaland ledet fortsatt, men Nordland hadde nesten like stor produksjon, og Troms lå ikke langt etter Sør-Trøndelag. Sett under ett kom 30 prosent av verdien fra merdene i de tre nordligste fylkene.

Vi kan konkludere med at i 1980-årene ble havbruksnæringen utbredt langs hele kysten fra Rogaland i sør til Finnmark i nord. I den øvrige delen av Kyst-Norge har havbruket ikke nevneverdig betydning.

Billedtekst 1: Fiskeriminister Thor Listau var mannen bak den begynnende liberaliseringen av oppdrettsregimet ved frisleppet av settefiskproduksjonen i 1985. Oppdretterne betraktet dette som selve «syndefallet». Her er statsråden omgitt av direktøren i FOS, Odd Steinsbø til v., og til h. for Listau styreformannen i FOS, Sivert Grøntvedt, og formannen i NFF, Andreas Blom. Foto: Norsk Fiskerinæring

Billedtekst 2: Fiskeriminister Bjarne Mørk Eidem høstet bare godord av oppdretterne da merdvolumet ble utvidet fra 8000 til 12 000 m3 i 1988. Virkningene ble ikke særlig positive for næringen. Foto: Norsk Fiskerinæring


  <= Forrige side Neste side =>