Åkeren kan òg være blå

Plommesekkyngel: Lakseyngelen blir klekket med nistepakke.  Plommesekken inneholder næring for fem-seks uker. Foto: Scanpix
Plommesekkyngel: Lakseyngelen blir klekket med nistepakke. Plommesekken inneholder næring for fem-seks uker. Foto: Scanpix
 Parr: I stadiet som parr har den en effektiv kamuflasjedrakt for  opphold i ferskvann. Foto: Skretting Photobank
Parr: I stadiet som parr har den en effektiv kamuflasjedrakt for opphold i ferskvann. Foto: Skretting Photobank
Smolt: I sin sølvblanke drakt er smolten klar for et liv i saltvann.  Foto: Skretting Photobank
Smolt: I sin sølvblanke drakt er smolten klar for et liv i saltvann. Foto: Skretting Photobank

En lang kyststripe med en skjærgård som naturlig bolverk mot storhavet og enorme mengder sild og fisk på beite- og gytevandring i nære kystfarvann har gjennom hundrevis av år utgjort et nesten utømmelig spis- og skattkammer for kystboerne i Norge. Ikke bare ga fiskeressursene mat på bordet – de ga også grunnlag for omfattende handel med andre land og bidrog dermed til bedre materielle kår for kystens folk. Tørrfisk, seinere også salt sild og klippfisk, var hovedproduktene, og i perioder sto fiskevarene for godt over en tredel av samlet vareutførsel.

Norge har lange tradisjoner som fiskerinasjon. Den dag i dag er eksporten av fiskevarer viktig – bare olje, gass og metaller ruver mer i utførselsstatistikken. I dag må riktignok fiskerinæringen i tradisjonell forstand finne seg i å spille annenfiolin. Fra 2007 har så vel førstehåndsverdien som eksportverdien av havbruket vært større enn av den samlede fangsten av villfisk. Norge er i dag først og fremst en havbruksnasjon – og dernest en fiskerinasjon. Det tok mindre enn et halvsekel å utvikle havbruket i Norge fra et famlende eksperimentstadium til en solid kunnskapsbasert, teknologisk raffinert og høyeffektiv næringsvirksomhet som gjorde Norge til verdens ledende produsent og eksportør av atlantisk laks fra oppdrett. Denne prosessen er vårt hovedtema.

  <= Forrige side Neste side =>