Under fremmed flagg

Noen redere så tidlig muligheten for å sikre driften og øke utbyttet ved hjelp av bekvemmelighetsflagg. Mildere regelverk og utsikter til lavere mannskapsutgifter førte fra 1960-årene til en økning i norsk tonnasje under utenlandsk flagg. Mange redere etablerte rederikontorer i utlandet, og enkelte samlet gjennom årene opp formuer ute. Et par redere ble senere tiltalt, og til dels dømt, for skattesvik og overtredelse av valutareglene.

Under skipsfartskrisen valgte et økende antall redere å flagge ut skipene sine. Det førte til en kraftig reduksjon av norskregistrert tonnasje. For å stoppe denne utviklingen ble det i 1980-årene arbeidet med en mer fleksibel flaggpolitikk. Et Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) ble opprettet 1987. Målsettingen var å få flest mulig norskeide skip under norsk flagg, og å bedre konkurransevilkårene deres i utenriksfart.

NIS åpnet for bruk av utenlandsk mannskap på hjemlandets lønnsvilkår. Blant kravene var at teknisk og kommersiell drift av skipene var norskbasert. Skip registrert i NIS skal ikke føre last eller passasjerer mellom norske havner eller å gå i fast rute mellom norske og utenlandske havner. Slik fart er i prinsippet reservert for skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). Flere NIS-skip har imidlertid fått dispensasjon til å gå i norsk innenriksfart, og offshoreflåten er i stor grad registrert under bekvemmelighetsflagg.

<= Forrige side Neste side =>