Med maskindrevne skip i linjefart og tankfart

Fullriggeren Siraa av Kristiansand under krigen. Foto i Bergens Sjøfartsmuseum.
Fullriggeren Siraa av Kristiansand under krigen. Foto i Bergens Sjøfartsmuseum.

Trampfarten gikk altså gradvis over fra seilskip til maskindrevne fartøyer. Men enda mer revolusjonerende var utviklingen av linjefart med faste og regelmessige skipsruter til forhåndsannonserte tider som dampskipene gjorde mulig. Linjene tok etter hvert med seg stykkgods – slik som kasser med maskiner, deler og ferdigvarer av alle slag – og varepartier som ikke var store nok til å fylle lasterommet på et helt skip.

Offentliggjøringen av seilingstidene ga visshet for når varene kom fram til mottakeren. Linjene skapte et forutsigbart transportsystem og var fra slutten av 1800-tallet viktig infrastruktur for en stadig mer spesialisert verdensøkonomi, med et tettmasket rutenett mel lom klodens viktigste havnebyer. Det første dampskip med tilstrekkelig rekkevidde til å krysse Atlanterhavet var det engelske SS Great Western fra 1838. Skipet fikk etter hvert mange etterfølgere, både på denne ruten og til og fra India og Australia.

De første dampskipene hadde minimal lastekapasitet, ettersom kull til egen framdrift tok opp det meste av plassen i lasterommene. De var følgelig ikke særlig økonomiske å drive, og betydelig statsstøtte var påkrevet. For Norge var verdien av pålitelige forbindelser med resten av Europa stor. Stortinget bevilget de nødvendige midler for en dampskipsrute til og fra Norge. Fra 1827 seilte hjuldampskipet Prinds Carl mellom Christiania, Göteborg og København med post og passasjerer, i tilknytning til den innenlandske rutefarten Staten hadde opprettet. Siden kom også en linje til Kiel.

Billedtekst: Antallet seilskip i Norges handelsflåte var blitt kraftig redusert under 1. verdenskrig, men byene langs sørlandskysten hadde fortsatt en betydelig seilskipsflåte ved inngangen til 1920-årene. Bildet viser fullriggeren Siraa av Kristiansand under krigen. Foto i Bergens Sjøfartsmuseum.

<= Forrige side Neste side =>