Blokade og kapervirksomhet under Napoleonskrigene

Brigg Owe Høegh-Guldberg i Marseille i 1805. Maleri av Antoine Roux i Bergens Sjøfartsmuseum. Foto: Bergens Sjøfartsmuseum.
Brigg Owe Høegh-Guldberg i Marseille i 1805. Maleri av Antoine Roux i Bergens Sjøfartsmuseum. Foto: Bergens Sjøfartsmuseum.

Danmark-Norges inntreden på fransk side i Napoleonskrigene i 1807 endret situasjonen dramatisk for norsk skipsfart. Britene forsøkte med sin overlegne sjømakt å ødelegge den norske økonomien ved å hindre norske skip i å seile. Den mest dramatiske konsekvensen var en kraftig nedgang i kornimporten, med perioder med hungersnød som følge. En betydelig del av flåten ble liggende i opplag. Den delen som seilte, led store tap. Men nå ble det også fra norsk side utredet kapere.

Behovet for varer i de krigførende land førte til smugling som stilltiende ble akseptert av britene og etter hvert også på fransk side. Fra 1809 utstedt begge parter lisenser. Frankrike ønsket å skaffe råvarer til industrien og inntekter til statskassen, mens britene ga lisenser for trevirke og i kortere perioder korn. Fiskeeksporten fikk også visse fordeler av lisensfarten, men oppnådde ingen prioritet hos britene. Samtidig sviktet det viktige Lofotfisket.

Resultatet var nedgang for skipsfarten nordafjells, mens den østnorske trelastflåten opplevde en svak vekst. Under krigen foregikk en omfattende bygging av småfartøyer til erstatning for de mange tapte skipene. I 1815 talte derfor den norske handelsflåten like mange fartøyer som i toppåret 1806. Men den store andelen småfartøyer i flåten medførte at den samlede tonnasjen gikk ned. I tillegg var flåten i dårlig stand, noe som også gjaldt mange av fartøyene som ble bygd i krigsårene.

De som trodde at de gode tidene for norsk skipsfart ville vende tilbake etter freden i 1814, ble skuffet. Skipene fra de andre krigførende nasjonene som kom i fart igjen, bidro til å skape overkapasitet på transportmarkedet. Samtidig valgte britene med tollpolitikken å favorisere import av trelast fra Canada og Østersjøen på bekostning av norsk trelast. Problemene knyttet til trelasthandelen førte til at mange store norske trelasthandlere gikk konkurs etter krigen. Det franske markedet ble delvis en redning. I 1830 var eksporten av trelast til Frankrike omtrent like stor som eksporten til Storbritannia.

<= Forrige side Neste side =>