Skifter i ressurssituasjonen og omstillingsevne.

Havets sølv. Storkast av vintersild på vestlandskysten i 1950- årene. Foto: Ukjent. Norges Fiskerimuseum.
Havets sølv. Storkast av vintersild på vestlandskysten i 1950- årene. Foto: Ukjent. Norges Fiskerimuseum.

Fra naturens side har ressursgrunnlaget endret seg lite opp gjennom historien. Slik sett har kystens folk hatt forholdsvis stabile rammevilkår hovedsakelig formet av havet og landskapet. I kortere tidsperspektiv har derimot kraftige svingninger, både naturgitte og menneskeskapte, krevd evne til omstilling og tilpasning.

Alt fiske gir varierende utbytte fra år til år, slik tilfellet er med all høsting av naturens overskudd. Historisk sett har likevel omskiftet innen sildefisket vært spesielt dramatisk. For mens skreifisket kan variere betydelig fra det ene året til det andre i mengde og geografisk mønster, har silda det ene året engasjert store deler av et lokalsamfunn eller region, for så året etter å forsvinne helt. Således holdt vårsilda seg borte fra våre kyster mellom 1784 og 1808, og rundt 1870 ble det brått slutt på 60 års sildeeventyr, også denne gangen for et par tiår. Det tales derfor om sildeperioder, avbrutt av svartår.
I disse tidlige periodene må årsakene til svingningene ha ligget i biologiske eller oseanografiske forhold utenfor menneskenes kontroll. Derimot var overfiske en viktig årsak til at både sildestammen kollapset og at andre pelagiske bestander var truet med utryddelse i løpet av årene1955–80/90: Gytebestanden av norsk vårgytende sild ble redusert fra hele 13,5 millioner tonn i 1955 til under 10 000 tonn i 1975! Kollapsen var muliggjort ved en, isolert sett, imponerende vilje til omstilling og effektivisering av fangstflåten. Dette kombinert med et voksende verdensmarked og en manglende forståelse på forskerhold av havets biologisk-oseanografiske mekanismer førte frem kollapsen. Liknende mekanismer gjorde seg gjeldende ved sammenbruddet i den pelagiske hvalfangsten på 1950-tallet.

Billedtekst: ”Havets sølv”. Storkast av vintersild på vestlandskysten i 1950- årene. Snurpenota er festet i snurpefartøyet og ’tørkes’ opp i de to notbåtene med håndemakt, for håving av silda opp i hovedfartøyet. De to andre fiskeskøytene er tilkalt over radio for å ta inn den silda som ikke får plass i snurperens lasterom. Foto: Ukjent. Norges Fiskerimuseum.

 
<= Forrige side Neste side =>