I dag

Leirbålet har alltid vært et samlingspunkt for de reisende. Når de reisende samles i dag synges det ennå romaniviser og fortelles historier rundt bålet. Foto: Karmsund folkemuseum.
Leirbålet har alltid vært et samlingspunkt for de reisende. Når de reisende samles i dag synges det ennå romaniviser og fortelles historier rundt bålet. Foto: Karmsund folkemuseum.
Marvin Ringdal ble født i en teltleir på Lossy utenfor Sandnes i 1941.  Foto: Karmsund folkemuseum. Se full tekst nedenfor.
Marvin Ringdal ble født i en teltleir på Lossy utenfor Sandnes i 1941. Foto: Karmsund folkemuseum. Se full tekst nedenfor.

De siste båtreisende har flyttet på land. Selv om mange har fortsatt å reise på småturer med båt i sommermånedene, er det tradisjonelle livet borte. Den systematiske statlige undertrykkelsen har påført mange store skader, og helt fram til vår tid har romanifolket forsøkt å skjule sitt opphav og sin kultur. Ennå i dag sliter mange med tragiske erfaringer fra barndommen, da de ble fjernet fra foreldrene og nektet kontakt med slekten. Mange er forsiktige med å fortelle andre at de er reisende. De er redde for at de eller familiemedlemmer skal bli stigmatisert og lever i dag en anonym tilværelse, der det bare er nærmeste familie som vet om deres bakgrunn. Andre velger å stå åpent fram med sin identitet og er organisert i ulike organisasjoner, blant annet Landsorganisasjonen for romanifolket (LOR), Foreningen for romanifolkets kystkultur (FRK) og Taternes landsforening (TL).

Organisasjonene arbeider alle for å spre kunnskaper om de reisendes kultur, de hjelper de reisende med å søke erstatning og de arrangerer treff og kulturkvelder rundt om i landet. Mange reisende er opptatt av å ta vare på sin kultur, de er opptatt av fortiden si, de synes det er viktig at deres historie blir kjent og mange arbeider aktivt med slektsgransking. Mange snakker romanispråket, og de er opptatt av å bevare språket og lære det videre til neste generasjon.

I det siste tiåret har det utviklet seg en sterk offentlig interesse for historien og skjebnen til romanifolket i Norge. Dette kommer trolig både av den generelle interessen for minoritetsspørsmål og mer spesielt av den sterke mediefokuseringen omkring rasehygiene, med de ulike tiltakene som over tid er blitt gjennomført i Norge. Særlig har steriliseringsloven av 1934 og konsekvensene den loven hadde for romanifolket, vært i fokus.

Daværende kommunal- og regionalminister Ragnhild Queseth Haarstad kom 11. februar 1998 med en offisiell unnskyldning for de overgrepene som norske myndigheter har gjort seg skyldige i overfor romanifolket. Stortingsmelding nr. 15: Nasjonale minoritetar i Noreg – innrømmer at særlig overfor romanifolket har det skjedd grove overgrep gjennom en stor del av 1900-tallet.

Mye av romanifolkets kultur, språk og historie er gått tapt, samtidig som storsamfunnet mangler kunnskap om denne gruppen. Romanifolket som levde og reiste langs kysten har erfaringer og en identitet som er sterkt knyttet opp mot sjøen og fjordene og livet i båt. De er et sjøens folk og er lommekjent langs kystlinjen fra Sørlandet og helt opp til Mørekysten.

Hver havn og hver vik som ble brukt som overnattingssted bærer i seg mange minner fra da de ennå la til med skøytene sine. Historien om romanifolket har bidratt til at fortellingene om kystkulturen har endret seg. Kystkulturene er mangfoldige og romanifolkets kultur og historie er en del av dette mangfoldet. De båtreisende er en del av våre nasjonale fortellinger.

Billedtekst: Marvin Ringdal ble født i en teltleir på Lossy utenfor Sandnes i 1941. Han vokste opp i båt med sine foreldre, og fortsatte å reise i båt med egen familie fram til begynnelsen av 1960-tallet. Han er en av mange reisende som har fortalt sin historie dokumentasjonsprosjektet "Båtreisende på Vestlandet", ved Haugalandmuseene. Her avbildet under toktet "Fra havn til havn" i 2010. Foto: Karmsund folkemuseum

<= Forrige side Neste side =>