Vik i Sogn, der mange reisende hadde vinterbosted fram til slutten av 1930-tallet. Foto: Karmsund folkemuseum
Anika Marie Olsen framfor Hirta-Jenny-Huset i Vik i Sogn. Anika solgte blikkspann og melkesiler som mannen laget. Foto: Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
Å være båtreisende innebar en stadig veksling mellom å bruke båten som transportmiddel, helårsbolig og sommerbolig. En vanlig livsform var å bruke båten som bolig bare i sommerhalvåret. Da høsten og vinteren kom hadde mange et vinterbosted å vende tilbake til. De ankret opp, fikk fast adresse og sendte ungene på skolen i noen uker eller måneder.
Slik holdt mange Misjonen på avstand og unngikk både barnehjem og Svanviken arbedskoloni. Albert Larsen Alting Ringdal fortsatte livet som båtreisende etter at han giftet seg og fikk barn. Barneflokken talte seks da han og kona etter andre verdenskrig reiste mellom Risør og Florø i båt. Om vinteren bodde de i et lite hus på 28 m2 like ved Sandnes.
Fra mai til september bodde de i båten. Huset var lite, så ”me var glad me kom ut”, forteller en av sønnene hans. Barna gikk på skole, men familien dro ofte avgårde en måned før skolen sluttet og kom igjen en måned etter skolen hadde begynt igjen.
Når barna ble eldre ble reiseperioden om sommeren iblant kortet litt inn, slik at de fikk med seg mer av skoleåret. Det er ikke få stuer, hytter, løer og andre uthus og havner langs kysten som har tjent som vinterkvarter for reisende familier. Ofte var det fastboende med hjerterom som hjalp til.
I Nordvik i Fana sør for Bergen i 1940-årene, fikk en familie flytte inn i gårdshuset hver vinter: ”Han va veldig kristen og han va snill, så han flytta inn på ei lita ståve sjøl og budde der, åsså fekk dei resten av huse for de va jo et veldig stort gammalt gårdhus. Di betalte jo aldri husleie”, forteller ei kvinne født i 1937.
Noen steder samlet det seg hele ”kolonier” med reisende. I Vik i Sogn hadde mange vinterbolig fra 1890-årene til utpå 1930-tallet. De bodde for det meste i små hus på Vikøyri. Det var heller ikke uvanlig å ligge i ro i båt samme sted hele året.
Tønnes Bredesen, født i 1894, var en kjent reisende mellom Kristiansand og Arendal. Han bodde fast i båt med sin familie ved en holme utenfor Lillesand. Her frøs båten inne i de kaldeste vintrene. Det hendte at de flyttet litt på seg, men var som oftest å treffe samme sted om sommeren også. Tønnes Bredesen var og ble en sjøens mann og kona Oline skal ha født alle elleve barna om bord. Båten var deres hjem fra de giftet seg i 1924, til de flyttet på land i 1956. Da hadde Misjonen skaffet dem et lite hus i Lillesand.
