Direktorater etableres.

Det lukkede kullblussfyret på Lindesnes. Tegning: Rolf Olav Dybvig.
Det lukkede kullblussfyret på Lindesnes. Tegning: Rolf Olav Dybvig.

Til tross for at havnene var et meget sentralt element i byutviklingen i Norge, synes det som havnekommisjonene i større grad har hatt en politifunksjon enn en direkte utviklingsfunksjon. Lenge var det trolig handelsfolk og sjøfarende som tok initiativ til fornyelse og utbygging, mens havnevesenet hadde kontroll over fortøyningsinnretninger og festigheter. Etter at Norge skilte lag med Danmark i 1814 ble det oppnevnt en Kanal- og havneinspektør for hele landet.

Fra 1821 ble også fyr- og merketjenesten innlemmet i dette embetet, og etter hvert kom hovedfokus til å ligge på utbyggingen av navigasjonshjelpemidlene, mer enn på havnene. I Kongelig resolusjon av 26.mars 1841 ble imidlertid forvaltningen skilt i et Kanal- og havnedirektørembete og et Fyrdirektørembete. Med innsettelse av Niels Henrik Taulow- Aubert som havnedirektør og Oluf Arentzen som fyrdirektør ble direktørtittelen for første gang brukt i den norske sentraladministrasjon. Direktørene hadde det faglige og økonomiske ansvaret for etatene, og i tiden som fulgte ser vi at de nyopprettede direktoratene opererer mer uavhengig av fagdepartementet, som på den tiden var Marinedepartementet.

  <= Forrige side Neste side =>