Mur i øst, tre i vest og nord

Utsnitt av sjøhusrekken i Sandviken i Bergen, ca. 1932: Pakkhus for tørrfisk, klippfisk, tran, rogn salt, mel, kraftfôr og annet. Dampskipene ligger i opplag. Foto: Norges Fiskerimuseum.
Utsnitt av sjøhusrekken i Sandviken i Bergen, ca. 1932: Pakkhus for tørrfisk, klippfisk, tran, rogn salt, mel, kraftfôr og annet. Dampskipene ligger i opplag. Foto: Norges Fiskerimuseum.

En jevnføring av bebyggelsen i de større kystbyene rundt 1900 viser at innslaget av den mer kostbare og pretensiøse murbebyggelsen da var merkbart større i byer som Fredrikstad, Halden, Drammen og Skien enn i fiskerirelaterte byer som Stavanger, Haugesund, Ålesund og Kristiansund, og ganske sikkert også alle de nordnorske byene. Trebyggeriet dominerte vest- og nordpå. Forskjellen i monumentalitet blir enda større om vi jevnfører med svenske og danske byer av samme størrelse.

Vi har sett at de alle fleste norske kystbyer hadde mye av sitt næringsgrunnlag i eksporthandel og/eller sjøfart. Samtidig utøvde de nevnte østnorske byer, Oslo, Trondheim og Kristiansand dessuten sentrumsfunksjoner for rommelige jordbruks- og skogbygder – de lå da også ved munningen av ofte store vassdrag. Næringslivet i byer som på 1700- og 1800-tallet vokste frem i slike ”dype” landskap, fikk trolig en mer storskala struktur enn det man fant i byer avhengig av fiske, fiskeeksport og/eller seilskipsfart: Havet som allmenning disponerte under ellers like forhold for en mer åpen og oppstykket næringsstruktur, og dermed for en større spredning av økonomisk makt. Forholdet gjenspeiles i bebyggelsesmønsteret. Dette passer også med en åpenbar forskjell i gårdsbrukenes størrelse på Vestlandet/Nord-Norge og Østlandet/Trøndelag: Det var stor avstand i format mellom de sluttede firkanttunene med klokketårn og herregårdslignende hovedhus ved Mjøsa og Oslofjorden, eller trøndelånene, og våningshuset på vestlandsbondens gård, for ikke å nevne det til fiskerbonden i Nord-Norge.

Billedtekst: Utsnitt av sjøhusrekken i Sandviken i Bergen, ca. 1932: Pakkhus for tørrfisk, klippfisk, tran, rogn salt, mel, kraftfôr og annet. Dampskipene ligger i opplag. De fleste av Bergens mottaksanlegg for sild og brisling lå utenfor byen, særlig på Askøy: sildepakkerier og salterier, sardinfabrikker og sildeoljefabrikker m.m. Foto: Norges Fiskerimuseum.
 
<= Forrige side Neste side =>